Hvert element i klokken du leser dette på ble oppfunnet av noen, et sted, av en grunn som vanligvis ikke hadde noe å gjøre med hva det ble.
Kairo ga oss dagen. Egyptiske astronomer delte himmelen inn i 36 stjernegrupper - dekaner - og brukte dem som nattklokke: tolv var synlige over en hel natt, så natten fikk tolv timer og dagen fikk tolv til å matche. Det er der 24-timersdøgnet kommer fra, og det har aldri blitt revidert. Det samme systemet produserte et 365-dagers sivilt år, som Egypt deretter avviste å gi en skudddag, så kalenderen vandret bakover gjennom årstidene og tok 1460 år å justere.
Aten ga oss maskinen. Antikythera-mekanismen, hentet fra et forlis i 1901 og anerkjent som en giret enhet i 1902, ble bygget rundt 150–100 f.Kr. Den spådde formørkelser, sporet månens uregelmessige bevegelse, viste planetene og telte ned den olympiske syklusen. Ingenting av sammenlignbar kompleksitet dukket opp på 1400 år.
Roma ga oss kalenderen. I 1582 slettet Gregor XIII ti dager og, enda viktigere, fastsatte skuddårsregelen: delelig med fire, bortsett fra århundrer, med mindre den er delelig med fire hundre. Den regelen kjører stille inne i alle enheter på jorden.
Chicago ga oss tidssonen. Før 18. november 1883 kjørte Nord-Amerika på omtrent tre hundre lokale soltider. Jernbanene innførte ganske enkelt fire soner på et kontinent uten å spørre noen regjering. Chicagos klokker ble satt tilbake ni minutter og trettito sekunder, og byen hadde middag to ganger på en ettermiddag.
London ga oss nullen. I 1884 ble tjueseks land enige om at lengdegrad null skulle løpe gjennom Airy Transit Circle ved Greenwich. Hver tidssone på jorden måles fra den linjen - som, som GPS senere avslørte, er omtrent 102 meter fra der den moderne referansemeridianen faktisk faller.
Paris ga oss meteren, ved å måle en meridianbue fra Dunkerque til Barcelona gjennom en revolusjon og en krig. Den nektet da å si ordet "Greenwich" i loven før 1978.
Auckland ga oss sommertid, i form av et papir som ble lest for Wellington Philosophical Society i 1895 av en entomolog som ønsket mer kveldslys for å fange møll. Han ble ledd av.
Berlin ga oss sommertid i den formen som faktisk skjedde: en ordre av 30. april 1916, for å redde kull i krigstid. I løpet av seks uker hadde et dusin land kopiert det, inkludert flere i krig med Tyskland.
København ga oss den mest ambisiøse klokken som noen gang er bygget av én person — Jens Olsens Verdensur, tolv urverk, 15.448 deler, viklet for hånd hver uke, med et gir som fullfører én omdreining hvert 25.753. år.
Zürich ga oss den mest disiplinerte: en stasjonsklokke hvis sekundviser er bevisst feil i 58,5 sekunder av hver 60, som ankommer tidlig og venter, slik at den kan være helt riktig i det eneste øyeblikket som betyr noe.