Nåværende lokal tid i Kairo

Dagslys gjennom året i Kairo

Visste du at...?

Egypt oppfant 24-timersdagen, og lot deretter kalenderen vandre i 1460 år

Egypt deler ut omtrent 250 til 270 millioner subsidierte brød hver dag.

Retten gjelder fem brød per person per dag, som hentes ut med et offentlig smartkort, og den når rundt to tredjedeler av befolkningen – et sted mellom 66 og 70 millioner mennesker.

Brødet er aish baladi, og ordet er viktig. I de fleste arabisktalende land er brød khobz. På egyptisk arabisk er det _aish_ – som betyr «liv».

Økonomien er oppsiktsvekkende. Fra 1989 til juni 2024 ble prisen på et subsidiert brød holdt på fem piastre – omtrent en tidel av en amerikansk cent. Trettifem år uten justering, gjennom devalueringer, kriger og globale kornsjokk. Da prisen endelig steg, gikk den til tjue piastre, og fortsatt betalte mottakerne omtrent 16 % av hva brødet koster å produsere; staten dekker de øvrige 84 %.

Brødprogrammet alene forbruker omtrent 9 millioner tonn hvete i året – rundt 3,5 millioner dyrket hjemme og 5,5 millioner importert, og det er en stor del av grunnen til at Egypt ofte er verdens største hveteimportør. Budsjettet for 2024/25 bevilget omtrent 125 milliarder EGP til det.

Egyptere spiser omtrent 180 kilo mel per person per år. Tallet sjefen for den statlige kornmyndigheten oppga for andre land til sammenligning, var på det meste 80.

Dette har aldri kun handlet om mat. I januar 1977 førte et forsøk på å kutte subsidiene til to dager med landsomfattende protester, og kuttet ble trukket tilbake. I 2011 var kravet brød, frihet og sosial rettferdighet, i den rekkefølgen.

Et fast tall, holdt i generasjoner, mens alt rundt det tok opp avviket. Kairo har gjort det veldig lenge.

Se på en klokke. Grunnen til at den har 24 timer på seg i stedet for 18, eller 36 eller 10, er en beslutning som ble tatt på Nilen for flere tusen år siden.

Egyptiske astronomer delte himmelen inn i 36 stjernegrupper, som grekerne senere kalte dekaner. Hver dekan stod opp omtrent ti dager etter den forrige. Prestene brukte dem som nattklokke: ved å se hvilken dekan som var på vei opp over horisonten, kunne man avgjøre hva klokken var. I løpet av en hel natt var tolv dekaner synlige – så natten fikk tolv timer. Dagen fikk like mange, som motstykke. Det er derfra døgnets 24 timer kommer, og det har aldri blitt endret siden.

Det samme systemet ga opphav til kalenderen. Det egyptiske sivile året hadde 365 dager: tre sesonger – oversvømmelse, fremvekst, innhøsting – på fire trettidagers måneder hver, noe som ga 360, pluss fem ekstra dager festet på slutten og dedikert til fødselsdagene til fem guder. Hver måned ble delt i tre dekaner på ti dager. Fra Det nye riket viser tempelopptegnelser at de to siste dagene av hver dekan var hviledager for kongelige håndverkere, som er omtrent like nær en helg som bronsealderen kom.

Egyptiske timer var opprinnelig temporelle – de tolv dagslystimene var lengre om sommeren og kortere om vinteren, fordi de måtte dele opp det dagslyset som faktisk fantes. Timer med fast lengde kom senere.

Klokken: her er feilen, og den er storslått.

Det egyptiske sivile året hadde ingen skuddag. Ikke én, noen gang. Dermed var det omtrent et kvart døgn kortere enn det sanne solåret, hvert år, uten korrigering.

Konsekvensen er at kalenderen gled bakover gjennom årstidene kontinuerlig. Nyttårsdag og den faktiske heliakale oppgangen til Sirius – begivenheten året opprinnelig ble bygget rundt – faller sammen igjen bare én gang hvert 1460. år. En høstfest kunne komme midt i flommen, og gjorde det til slutt.

I 238 f.Kr. bestemte Kanopus-dekretet, utstedt av en prestesynode til ære for Ptolemaios III, at de innskutte dagene skulle få en sjette dag hvert fjerde år. Reformen fikk aldri fotfeste.

Så Egypt fant opp rammeverket hele planeten fortsatt bruker, og avviste deretter i århundrer den ene korreksjonen som ville ha holdt kalenderen i takt med solen.