Nåværende lokal tid i København

Dagslys gjennom året i København

Visste du at...?

En dansk låsesmed brukte livet sitt på å bygge en klokke med et tannhjul som går én runde hvert 25 753. år

Københavnerne sykler omtrent 1,4 millioner kilometer hver dag.

Jordens omkrets er omtrent 40 000 km. En by med rundt 600 000 mennesker tråkker altså tilsvarende trettifem runder rundt planeten, hver dag, og gjør det igjen i morgen.

Resten av tallene følger av det. Det er rundt 675 000 sykler i København og rundt 120 000 biler – over fem sykler per bil. I sentrum av København er det flere sykler enn innbyggere. 62 % av innbyggerne i København sykler til jobb eller studier; 9 % kjører bil. Én bro alene, Dronning Louises Bro, har opptil 36 000 syklister om dagen, noe som gjør den til en av de travleste sykkelovergangene i verden.

63 % av medlemmene i Folketinget, som holder til midt i byen, sykler til jobben.

Ingenting av dette skjedde raskt, og det er poenget. København bygde minst én engelsk mil (1,6 km) sykkelvei hvert eneste år fra 1912 til 1969. Mellom 1975 og 1985 bygde den fem engelske mil i året. I 1970, da byen først begynte å telle, var den daglige trafikken 351 133 biler mot 100 071 sykler. I 2016 snudde tellingen for første gang: 265 700 sykler, 252 600 biler.

Det tok førtiseks år med litt mer hvert år.

København er en by som trives med ting som bare gir mening hvis man fortsetter å bygge på dem i svært lang tid.

Da Jens Olsen var åtte år gammel, leste han en dansk roman der en klokke var i stykker. Det plaget ham. Hvis noen hadde bygget den, kunne noen fikse den. Han bestemte seg for at han ville være den personen.

Han utdannet seg til låsesmed, deretter instrumentmaker og deretter urmaker. Som 25-åring reiste han til Strasbourg for å studere den astronomiske klokken i katedralen, og dro tilbake gang på gang for å notere hvordan funksjonene virket. Så begynte han å beregne sin egen.

Jens Olsens verdensur – Verdensur – står i Københavns rådhus. Det har tolv urverk og 15 448 enkeltdeler. Det er helt mekanisk og må trekkes opp for hånd én gang i uken.

Det viser københavnsk tid, soltid, tiden rundt om i verden, soloppgang og solnedgang, siderisk tid, en evigvarende kalender, posisjonene til planetene og datoene for fremtidige sol- og måneformørkelser.

Og så er det tannhjulene.

Det raskeste fullfører én omdreining hvert tiende sekund. Det tregeste fullfører én omdreining hvert 25 753. år. Det tannhjulet følger presesjonen til jordaksen – den langsomme slingringen som flytter himmelens nordpol over omtrent tjueseks årtusener. Det går rundt akkurat nå. Det har flyttet seg omtrent én grad siden det startet.

Olsen fikk aldri se det gå. Han døde i 1945. Klokken ble endelig startet i 1955, av kongen av Danmark og Olsens barnebarn. Gravsteinen hans lyder mer eller mindre: astromekaniker, verdensurmaker.

En tilfeldig detalj: planetskiven viser åtte planeter. Olsen fullførte sine beregninger før Pluto ble oppdaget i 1930, så den kom aldri med. I femtien år ble klokken regnet som litt feil. I 2006 omklassifiserte Den internasjonale astronomiske union Pluto, og klokken ble i all stillhet riktig igjen.

Klokken: København ligger på 55,7° nordlig bredde, noe som gir en av de største variasjonene i dagslys på denne listen – omtrent sytten og en halv time med lys ved midtsommer, og knapt syv i slutten av desember.

Det er et passende sted for Verdensuret. Ute går byen etter en sol som ikke kan bestemme seg. Inne i rådhuset går et tannhjul som ikke fullfører sin første hele runde før rundt år 27 700, men går rundt likevel, én håndopptrukket uke av gangen.