En tidssone er et kompromiss. Solen er rett over hodet på et annet tidspunkt på hvert eneste sted på jorden, og ingen klokke kunne noen gang spore det, så verden gikk med på å runde.
De fleste byer rundes med noen minutter, og ingen legger merke til det. Noen byer runder mer enn en time - og når du først vet det, kan du se det på gaten.
Madrid er den største forskyvningen på denne siden. Spania vedtok Greenwich Mean Time i 1901, som er det geografien krever; Fastlands-Spania stiller opp med Storbritannia, Portugal og Marokko. Så den 16. mars 1940 gikk klokkene en time frem for å matche Nazi-Tyskland, og ble aldri satt tilbake. Madrid kjører nå omtrent 75 minutter foran sin egen sol om vinteren, og rundt to timer foran om sommeren. Spanjolene spiser lunsj kl. 14.00 og middag kl. 21.00 - men målt mot solen, det vil si kl. 13.00 og 20.00, nøyaktig når resten av Europa spiser.
Kuala Lumpur og Singapore ligger like bak, på omtrent 73 og 65 minutter, og de kom dit sammen. Klokken 23:30 den 31. desember 1981 flyttet Malaysia Peninsular Malaysia frem en halvtime for å lukke tidsgapet med Sabah og Sarawak. Singapore fulgte etter dagen etter. Singapore ligger nesten nøyaktig på ekvator, der soloppgang skal være klokken seks og solnedgang klokken seks, for alltid - i stedet kommer solen opp rundt syv og går ned rundt syv.
Istanbul er på 64 minutter, og kom dit via en annen rute: Türkiye avskaffet sommertid i 2016 og fastsatte landet permanent til UTC+3, en sone bygget for den 45. meridianen. I slutten av desember kommer ikke soloppgangen til Istanbul før rundt halv ni.
Buenos Aires er på 54 minutter, og effekten er berømt uten å bli forstått. Argentina bruker UTC−3; geografisk hører den hjemme på UTC−4. Kveldslyset henger absurd sent, middagen starter klokken ti, restaurantene fylles klokken elleve. Buenos Aires er ikke en sen by av temperament. Det er en sen by ved aritmetikk.
Lagos er på 46 minutter, Baku på 40, Seoul og Karachi på 32 hver, Hong Kong på 23, Toronto på 18.
Det som forbinder dem er at ikke en av disse forskyvningene ble laget av en astronom. Madrids kom fra en diplomatisk gest. Singapore kom fra en avgjørelse tatt i et annet land. Seouls er resten av seks klokkeskift i løpet av et århundre, hvorav ingen hadde noe med himmelen å gjøre.
Teheran er utstikkeren som beviser poenget. Iran nektet å runde: det bruker UTC+3:30, en av verdens få halvtimessoner, valgt slik at den nasjonale meridianen lander nesten nøyaktig på en ren offset. Teherans klokke er innen få minutter fra sin egen solmiddag – og forvirrer permanent alle andres planleggingsprogramvare.