Berlin

Visste du at...?

Berlin flyttet klokken, og innen seks uker kopierte et dusin land den

Tyskland tilbereder et sted mellom 550 og 600 tonn dönerkjøtt hver eneste dag.

Industrien omsetter for rundt 2,5 til 3,5 milliarder euro i året og sysselsetter rundt 60 000 personer. Det er omtrent 16 000 döner-utsalgssteder i Tyskland, hvorav Berlin alene har et sted mellom 1000 og 1500 – mer enn noen annen tysk by, noe som er passende, fordi tingen ble oppfunnet her.

Ikke kjøttet. Det vertikale grillspydet er osmansk; teknikken går tilbake til 1800-tallet, da en kokk i Kastamonu skal ha reist det tradisjonelle horisontale spydet på høykant. Det som ble oppfunnet i Berlin var å legge det i brød og rekke det til noen som har det travelt.

Den vanlige fortellingen gir æren til Kadir Nurman, født i Istanbul rundt 1933, som flyttet til Stuttgart i 1960 som Gastarbeiter og til Vest-Berlin i 1966. Han la merke til at tyske arbeidere nesten ikke hadde tid til å sette seg ned og spise. I 1972 åpnet han en bod rett overfor Bahnhof Zoo som solgte kebabkjøtt i flatbrød med løk og litt salat – ingen saus.

Han tok aldri patent på det.

Han har heller aldri helt hevdet det. På spørsmål om å være oppfinneren sa han på tysk at kanskje noen andre hadde gjort det også, i et skjult hjørne, men ingen la merke til det – kebaben ble godt kjent gjennom ham. Andre gjør krav på den: Mehmet Aygün sier 1971, på Oranienstraße; Nevzat Salim sier 1969, i Reutlingen. Association of Turkish Döner Manufacturers in Europe ga Nurman en livstidspris i 2011. Han døde i Berlin i 2013.

I dag selges döner i Vietnam som typisk tysk studentmat.

En by som nå to ganger har produsert noe hele verden tok i bruk, og to ganger ikke klarte å beholde navnet sitt på det.

Den 6. april 1916 vedtok det tyske forbundsrådet en forordning. Klokken elleve om natten den 30. april 1916 gikk klokkene over det tyske riket én time frem, og holdt seg frem til oktober.

Begrunnelsen var kull. Europa var i krig, og en ekstra time med kveldslys betydde en time mindre kunstig belysning, noe som betydde mindre kull brent i hjemmene og mer tilgjengelig for krigsinnsatsen. Dette var verdens første landsomfattende sommertid.

Det som skjedde etterpå, er verdt å dvele ved.

Østerrike-Ungarn fulgte umiddelbart etter. Storbritannia vedtok den tre uker senere, 21. mai 1916. Frankrike fulgte etter 14. juni. Deretter Belgia, Danmark, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Sverige, Tyrkia, Tasmania, Nova Scotia og Manitoba.

I løpet av omtrent seks uker hadde et dusin land – inkludert flere som var i krig med Tyskland, og flere som gjorde alt for å holde seg utenfor – kopiert en tysk administrativ forordning om hva klokken var. Ideen var ikke engang tysk: en entomolog hadde foreslått den i Wellington i 1895 og blitt ledd ut.

Den bitre detaljen tilhører Storbritannia. En byggmester ved navn William Willett hadde drevet kampanje for akkurat dette siden 1907, da han publiserte en brosjyre kalt The Waste of Daylight. Parlamentet nektet ham i ni år. Han døde i 1915. Året etter innførte Storbritannia ideen hans – tre uker etter at fienden først gjorde det.

Klokken: hver klokkeomstilling på jorden stammer fra kullforordningen fra 1916. Omtrent en tredjedel av verdens land gjør det fortsatt to ganger i året, og flytter hundrevis av millioner av menneskers timeplaner med én time, to ganger, hvert år, for alltid.

Tyskland selv droppet ordningen i 1919. USA innførte den i 1918 og opphevet den i 1919, hovedsakelig fordi bøndene hatet den – kyrne deres var på soltid og ikke hadde blitt konsultert.

Og striden har faktisk aldri blitt avgjort. Tyrkia sluttet å endre klokkene sine i 2016. Brasil i 2019. Mexico i 2022. EU stemte for å avskaffe praksisen og klarte så i årevis ikke å bli enige om hva den skulle erstattes med – så Berlin, som startet alt dette, setter fortsatt klokkene frem hver mars.

Dagslys gjennom året i Berlin