Spør hvilket år det er, og du får det samme svaret nesten overalt. I en håndfull land er det ærlige svaret: «Hvilken kalender spør du om?»
Bangkok — Thailand er det eneste landet i verden som bruker den buddhistiske tidsregningen som offisiell kalender. Utgangspunktet er Buddhas parinibbāna, tradisjonelt datert til 543 f.Kr., så thailandske årstall ligger 543 år foran. Det gregorianske året 2026 er 2569 BE. Alt under er gregoriansk – de samme månedene, de samme skuddårene – bare årstallet er annerledes. Og fram til 1941 begynte det thailandske året 1. april.
Taipei — Taiwan teller årene fra 1912, da republikken Kina ble grunnlagt, så 2026 er Minguo 115. Trekk 1911 fra det gregorianske året. Ideen følger den gamle kinesiske keiservanen med å telle etter den regjerende keiserens æra; uten keiser ble republikkens grunnleggelse æraen i stedet.
Tokyo — Japan følger den samme keiserlige logikken, men skifter æra hele tiden. Hver ny keiser innleder en ny, og tellingen begynner på én igjen. Den nåværende æraen, Reiwa, er den 248. etter den fullstendige tellingen, eller den 232. uten Nordhoffets æraer, og begynte 1. mai 2019. Dermed er 2026 Reiwa 8. Fordi en æra slutter når en regjeringstid slutter, og regjeringstider ikke venter på januar, var det vestlige året 2019 to japanske år: Heisei 31 fram til 30. april og Reiwa 1 fra 1. mai.
Teheran — Iran bruker den persiske solkalenderen (Solar Hijri), trolig den mest nøyaktige sivile kalenderen i bruk noe sted. Den har ingen skuddårsformel i det hele tatt. Dagen året begynner, bestemmes av det nøyaktige øyeblikket for vårjevndøgn, astronomisk beregnet for meridianen på 52,5° øst; om den siste måneden får 29 eller 30 dager, avgjøres av hvor mange dager som faktisk gikk fra ett jevndøgn til det neste. Den beste matematiske tilnærmingen til den forskyver seg én dag på omtrent 110 000 år. Den gregorianske kalenderen forskyver seg én dag på omtrent 3236 år.
Riyadh — Saudi-Arabia bruker den islamske månekalenderen (Hijri): tolv måneder på 29 eller 30 dager, fastsatt av den astronomiske Umm al-Qura-kalenderen (mens observasjon av månen fortsatt avgjør de religiøse månedene), til sammen omtrent 354 dager. Fordi det er elleve dager kortere enn solåret, vandrer islamske datoer jevnt bakover gjennom årstidene og er tilbake der de startet etter omtrent 33 år. Den som faster et helt liv, opplever ramadan i alle årstider og ser hele syklusen gå rundt minst én gang, ofte nesten to.
Det ligger en lærdom skjult i denne samlingen. Tre av de fem landene – Thailand, Taiwan og Japan – beholder den gregorianske strukturen og endrer bare tallet. To – Iran og Saudi-Arabia – endrer selve strukturen. Og Saudi-Arabia viste i 2016 nøyaktig hvor mye en kalender kan være verdt: ved å flytte lønningene i offentlig sektor fra Hijri-året til det gregorianske ga regjeringen hver eneste statsansatt et lønnskutt på elleve dager uten å endre ett eneste tall på lønnsslippen.