Nåværende lokal tid i Athen

Dagslys gjennom året i Athen

Visste du at...?

Athen eier en 2000 år gammel datamaskin som ingen la merke til på et år

Hellas har omtrent 120 millioner oliventrær.

Befolkningen er omtrent 10,4 millioner. Det tilsvarer elleve eller tolv trær per greker. Rundt 450 000 familier er avhengige av olivenolje som primær eller sekundær inntektskilde. Olivenolje står for omtrent 9 % av verdien av hele landets landbruksproduksjon, 2–3 % av all eksporten og 20 % av mateksporten.

Så til tallet alle gjentar – og det er her det blir interessant.

Du vil hele tiden lese at grekere bruker mer olivenolje per person enn noen andre på jorden – vanligvis oppgitt til 20 liter i året, noen ganger 24. Mer enn fem gallons hver. Det er et fantastisk tall, og det er overalt.

Det internasjonale olivenrådet, som er organet som faktisk måler dette, satte gresk forbruk per innbygger til 9,3 kilo i sin statistikk for mars 2025. EU-kommisjonen anslo det til 17,9 kg i 2011/12. En gresk spesialistpublikasjon for olivenolje anslår litt over sju liter for avlingsåret 2025–26 – to liter mindre enn to år tidligere – og sier tydelig at grekerne kanskje ikke lenger bruker mer olivenolje per person enn noen andre, uansett hva de gjorde tidligere.

Så den ærlige versjonen er: Hellas ligger fortsatt på topp eller nær toppen, tallet faller raskt, og tallet som er i omløp, er omtrent to til tre ganger det nåværende målte.

Til sammenligning bruker amerikanerne rundt en liter i året. Selv det nedjusterte greske tallet er sju ganger så mye.

Athen er ikke en by som har hastverk med å komme frem til et endelig tall.

I 1900 var svampdykkere fra øya Symi på vei til Nord-Afrika da en storm tvang dem til å søke ly ved Antikythera, en steinete holme mellom Kreta og Peloponnes. De dykket ned for å se seg rundt og fant et skipsvrak fra romertiden på rundt 45 meters dyp, med bronse- og marmorstatuer spredt omkring.

Den greske regjeringen organiserte en berging. I løpet av det neste året fant den spektakulære ting – Antikythera-ynglingen, Filosofens hode, amforaer, smykker, glass – og alt havnet på Det nasjonale arkeologiske museet i Athen.

Det ble også gjenfunnet en korrodert bronseklump som var omtrent på størrelse med en stor bok. Ingen så nærmere på den. Den lå i et hjørne av museet.

Den 17. mai 1902 la arkeologen Valerios Stais merke til at klumpen hadde tørket ut og delt seg, og at det var et tannhjul inne i den.

Antikythera-mekanismen ble bygget rundt 150–100 f.Kr.. Det er en håndsveivet bronsekalkulator, og det er den eldste kjente analoge datamaskinen på jorden. Den sporet solen og månen, reproduserte Månens uregelmessige bevegelse ved hjelp av et tannhjul utenfor midten og en tapp, forutsa sol- og måneformørkelser gjennom Saros-syklusen, fulgte den 19-årige metonske syklusen, viste posisjonene til de fem planetene som var kjent i antikken, og telte ned den fireårige syklusen for de panhellenske lekene, deriblant De olympiske leker.

Bare omtrent en tredjedel av den er bevart, nå i 82 fragmenter, inkludert 30 korroderte tannhjul. Det største tannhjulet hadde 223 tenner, hver enkelt filt for hånd.

Ingenting med tilsvarende mekanisk kompleksitet skulle dukke opp noe sted på jorden på omtrent 1400 år.

Og det var en ting til inni. Da høyoppløselig CT-skanning ble brukt i 2005, avslørte den tusenvis av bittesmå greske tegn inngravert blant tannhjulene – en bruksanvisning, skrevet inn i bronsen, ulest i to tusen år.

Klokken: du bruker for øyeblikket en enhet som forteller deg tiden i byer rundt om i verden, sporer soloppgang og solnedgang og følger månefasen.

Det gjorde også den. Den var av bronse, den passet i en trekasse, man dreide den med en sveiv, og den sank med et handelsskip for to tusen år siden og ble liggende på havbunnen til noen svampdykkere ble tatt i dårlig vær.