Roma

Visste du at...?

Roma slettet ti dager og Europa kranglet om det i 341 år

Hver dag kaster turister omtrent €3000 i mynter i Trevifontenen.

På et år blir det rundt €1,4 til €1,6 millioner. I 2022 telte veldedighetsorganisasjonen Caritas Roma €1,4 millioner opp av vannet; 2023 var rekord.

Med et gjennomsnitt på kanskje tretti cent per mynt er €3000 per dag i størrelsesorden ti tusen mynter, kastet for hånd, over venstre skulder, hver eneste dag, i en by som mottar rundt 21 millioner turister i året.

De samles med børstestenger og en sugeslange mens politiet står i nærheten, for i henhold til en byforskrift blir en mynt kommunal eiendom i det øyeblikket den treffer vannet – noe som gjør det til tyveri å fiske opp en. Pågripelser er rutine. En mann fortalte journalister at det å samle dem hadde vært hans yrke i årevis.

Siden 2001 har pengene gått til Caritas Roma, som bruker dem til å drive en matbank og et suppekjøkken og til å hjelpe familier i vanskeligheter. Det utgjør omtrent 15 % av organisasjonens årlige budsjett, og takket være frivillige som teller dem, går bare rundt 6 % tapt på kostnadene ved å sortere det.

Myntene kommer i alle valutaer på jorden – euro, dollar, pund – og blir sortert og vekslet. Blant dem har Caritas funnet briller, religiøse medaljer og et gebiss.

Klokken: alt dette er en svært romersk ordning, for dette er en by med lang erfaring i å fortelle alle andre hva de skal telle.

Den 24. februar 1582 utstedte pave Gregor XIII en pavelig okse kalt Inter gravissimas – «blant de mest alvorlige saker». Den julianske kalenderen hadde stille overvurdert lengden på året med omtrent elleve minutter siden Julius Caesar, og elleve minutter i året, akkumulert siden kirkemøtet i Nikea i 325, hadde forskjøvet vårjevndøgnet ti dager. Påsken var på vandring.

Løsningen var brutal. I landene som innførte den umiddelbart, ble torsdag 4. oktober 1582 fulgt av fredag 15. oktober 1582. Den 5. til den 14. fantes rett og slett ikke. Ti datoer ble fjernet fra menneskets historie ved dekret.

En detalj er i all stillhet genial: ukedagssyklusen ble stående urørt. Torsdag ble fortsatt fulgt av fredag. Bare tallene hoppet. Ingen tapte en søndag.

Så brukte Europa de neste tre og et halvt århundrene på å være uenige.

Katolske stater byttet med en gang – Kirkestaten, Spania, Portugal, Polen-Litauen. Frankrike fulgte etter i desember. Protestantiske og ortodokse land nektet å godta en kalender utstedt av en pave. Storbritannia holdt ut til 1752, da feilen hadde vokst til elleve dager, så onsdag 2. september ble fulgt av torsdag 14. september. Russland ventet til 1918. Hellas til 1923 – 341 år etter Roma.

I århundrer endret datoen seg når man krysset en grense. I 1627 landet engelske styrker på Île de Ré 12. juli, og franskmennene ventet på dem 22. juli. Samme dag. Begge sider var enige om at det var en torsdag.

Og Sverige forsøkte, storslått nok, å fase inn endringen gradvis ved å hoppe over alle skuddager i førti år. Landet hoppet over 1700, glemte det så i 1704 og glemte det igjen i 1708 – slik at Sverige lå én dag foran den julianske kalenderen og ti dager bak den gregorianske, alene i verden på en egen kalender.

Du leser dette på Gregorys kalender. Det gjør nesten alle. Reformens virkelige bragd var ikke de ti dagene – det var skuddårsregelen: delelig med fire, unntatt hundreårene, med mindre de er delelige med fire hundre. Derfor var 1900 ikke et skuddår, mens 2000 var det.

Den regelen går nå i det stille inne i hver telefon, hver server og hver klokke på jorden, også denne. En pavelig løsning fra 1500-tallet på problemet med påskedatoen regner fortsatt i lomma di.

Dagslys gjennom året i Roma