Nåværende lokal tid i Paris

Dagslys gjennom året i Paris

Visste du at...?

Frankrike målte planeten, og nektet deretter å si «Greenwich» i 67 år

94 % av pariserne bor innen fem minutters gange fra en av byens 1180 boulangerier.

Over hele Frankrike er det omtrent 35 000 bakerier, som betjener omtrent 12 millioner kunder om dagen. Observatoire du Pain – Frankrike har et brødobservatorium, og dette er det minst overraskende i avsnittet – anslår at 320 baguetter blir spist hvert sekund.

Regner man på det, spriker tallene litt. Bakeriforbundene anslår årsproduksjonen til seks milliarder baguetter; andre anslag sier ti milliarder. Seks milliarder tilsvarer nærmere 190 i sekundet over hele året; det berømte 320-tallet stemmer med det høyere anslaget på ti milliarder. Uansett er det et sted mellom seksten og tjuesju millioner baguetter som forlater franske ovner hver dag.

Forbruket faller og har vært det i et århundre. Den gjennomsnittlige franskmannen spiser nå rundt 105 gram brød om dagen, ned fra 114 i 2015. Like etter andre verdenskrig var det 900 gram. Før revolusjonen var det nærmere en kilo, og det var ikke tilbehør – det var selve måltidet.

Bransjen krymper også. Kulturdepartementet bemerket, da det nominerte baguetten til UNESCO-status, at Frankrike hadde 55 000 håndverksbakerier i 1970 – ett per omtrent 900 mennesker – og 35 000 i dag, ett for hver 2000. Baguetten ble skrevet inn som immateriell kulturarv i 2022.

Klokken: og her kommer det virkelig franske.

Baguetten er definert ved lov. En lov fra 1920 fastsatte minimumsvekten til 80 gram og maksimal lengde til 40 centimeter. Ordet boulangerie er beskyttet av forbrukerloven (Code de la consommation): for å bruke det må brødet tilberedes og bakes på stedet og må aldri ha vært frosset.

Frankrike lovfester enheter. Meteren, sekundet og brødet.

I 1791 bestemte den franske nasjonalforsamlingen at verden trengte en lengdeenhet som ikke tilhørte noen bestemt. Ikke en kongefot. Noe som var avledet av selve jorden.

Mellom 1792 og 1799 triangulerte derfor franske landmålere en meridianbue som løp gjennom Paris, fra Dunkerque til Barcelona, gjennom en revolusjon og en krig, for å definere meteren som en brøkdel av avstanden fra polen til ekvator.

Frankrike målte planeten for å finne opp en linjal. Det er den graden av hengivenhet vi snakker om.

Paris-meridianen hadde vært Frankrikes null-lengdegrad siden 1667, fastsatt av Académie des Sciences og gikk gjennom Paris-observatoriet. Franske kart, fransk navigasjon og fransk tid tok alle utgangspunkt i den.

Så i 1884 møttes tjueseks land i Washington og stemte for å gjøre Greenwich til verdens nullmeridian. Omtrent 72 % av verdens skipstonnasje brukte den allerede. Avstemningen var praktisk talt en formalitet.

Frankrike tok den ikke i bruk. Ikke på tjuesju år.

9. mars 1911 tilpasset Frankrike endelig sin lovbestemte tid til Greenwich. Loven definerte fransk tid som «Paris' middeltid, forsinket med ni minutter og tjueen sekunder».

Det er Greenwich Mean Time. Nøyaktig, på sekundet – ni minutter tjueen er nøyaktig lengdegradsforskjellen mellom de to observatoriene. Lovverket hadde ganske enkelt funnet en måte å si GMT uten å si Greenwich.

Formuleringen ble værende i fransk lov til 1978.

Sekstisju år med nasjonal sivil tid definert som tiden i Paris, men langsommere. I mellomtiden hadde Eiffeltårnet sendt tidssignaler to ganger om dagen siden 1910, på 40 kilowatt, til skip og kolonier over hele verden – fra 1911 etter fransk lovbestemt tid, som var Greenwich Mean Time, som ingen i den franske lovsamlingen var villig til å kalle ved navn.