Midnatt er ikke et selvsagt svar. Det er et valg, og gjennom det meste av menneskehetens historie var det ikke det mest populære.
Et døgn må begynne et sted, og egentlig finnes det bare tre kandidater: når solen står opp, når den går ned, eller på et vilkårlig tidspunkt i mørket når ingen ser. Alle tre har vært offisiell nasjonal standard, og to av dem er det fortsatt.
KAIRO — der 24-timersdøgnet ble funnet opp.
Egyptiske astronomer delte himmelen inn i 36 stjernegrupper, kalt dekaner, og brukte dem som nattklokke. Tolv av dem var synlige i løpet av en hel natt, så natten fikk tolv timer – og dagen fikk tolv for å passe.
Det er derfra 24-timersdøgnet kommer, og det er aldri blitt endret. Det samme systemet ga en sivil kalender på 365 dager helt uten skuddag; da Ptolemaios III foreslo å legge til en i 238 f.Kr., slo reformen aldri an. Kalenderen vandret så bakover gjennom årstidene i omtrent 1460 år før den igjen falt sammen med Sirius' oppgang.
→ Kairo
ISTANBUL — der døgnet begynte ved solnedgang, fram til 1926.
I det osmanske alaturka-systemet var klokken tolv det øyeblikket solen gikk ned. Det betyr at øyeblikket flyttet seg hver eneste dag, og at hver klokke i landet måtte justeres med noen dagers mellomrom, hele året, i all evighet.
Den jobben kunne ikke sentraliseres. Den krevde muvakkithaner – tidtakerrom knyttet til moskeene – bemannet av spesialister som regnet og justerte hele tiden, slik at byen holdt seg noenlunde enig med seg selv.
Lov 697, vedtatt i Ankara 26. desember 1925, avskaffet systemet fra 1. januar 1926. Muvakkithanene ble ikke formelt stengt før i 1952.
NAIROBI — der dagen fortsatt begynner ved soloppgang.
Swahilitid teller fra daggry. Klokken sju om morgenen etter internasjonal tidsregning er saa moja – time én. Forskjellen er nøyaktig seks timer, og dag og natt går som to separate tolvtimerssykluser.
Den er i daglig bruk i Kenya, Tanzania og Uganda. Flerspråklige østafrikanere bytter system etter hvilket språk de snakker.
Det fungerer fordi Nairobi ligger på 1,3° sør, der tidspunktet for soloppgang knapt endrer seg gjennom året.
→ Nairobi
ADDIS ABEBA — samme prinsipp, pluss et annet år.
Etiopia begynner også døgnet ved daggry: klokken seks om morgenen internasjonalt er klokken tolv i Etiopia. I tillegg bruker landet en kalender med tretten måneder – tolv på tretti dager pluss en kort trettende kalt Pagumē – som for tiden ligger sju til åtte år bak den gregorianske.
Oppbygningen av den kalenderen er den gamle egyptiske sivile kalenderen, arvet gjennom den koptiske kirken. Rammeverket Egypt bygde for fem tusen år siden, er fortsatt i bruk her.
PRAHA — klokken som nekter å velge.
Orloj har gått på veggen av det gamle rådhuset i Praha siden 1410. Det viser samtidig:
- gammel-bøhmisk tid, der døgnet begynner ved solnedgang – samme prinsipp som i det osmanske Istanbul
- babylonsk tid, der døgnet begynner ved soloppgang og timene med dagslys deles i tolv uansett hvor lang dagen er – en start ved soloppgang som i Nairobi og Addis Abeba, selv om timene der er faste
- sentraleuropeisk tid – faste timer, regnet fra midnatt
- stjernetid – målt mot stjernene i stedet for solen
Én urskive. Fire svar på spørsmålet om når døgnet begynner. Alle går samtidig. Alle er riktige.
Overalt ellers i denne serien kranglet en by om disse systemene og valgte ett. Praha bygde en maskin som viser alle sammen, og overlot valget til den som ser på.
→ Praha