To ganger i året stiller omtrent en tredjedel av verdens land om klokkene. De andre to tredjedelene begynte enten aldri, eller prøvde det og sluttet.
Stadig flere slutter, og det er verdt å følge med på, for argumentene er alltid de samme, mens utfallene ikke er det.
Istanbul — Tyrkia avskaffet sommertiden i 2016 og låste landet permanent på UTC+3. Klokkene stilles aldri nå, verken etter årstiden eller av andre grunner.
São Paulo — Brasil avskaffet den i 2019. Den offisielle begrunnelsen var at besparelsene i stillhet hadde fordampet: klimaanlegg hadde erstattet lyset som det landet skrudde på, og klimaanlegg bryr seg ikke om hva klokken er.
Mexico by — Mexico avskaffet den i oktober 2022 etter tjueseks år. Argumentene som vant, handlet mer om helse og søvn – og om barn som gikk til skolen i mørket – enn om energi.
Honolulu — Hawaii trakk seg ut på 1960-tallet og kom aldri tilbake. På 21° nord er det knapt noe sesongbetinget dagslys å spare: årets lengste dag varer omtrent 13 timer og 26 minutter, den korteste omtrent 10 timer og 50 minutter.
Bogotá — Colombia prøvde det nøyaktig én gang – «Hora Gaviria» i 1992–93, under en strømkrise – og ga det opp innen et år, av enklest mulige grunn. Bogotá ligger på 4,7° nord. Årets lengste dag varer omtrent 12 timer og 23 minutter. Den korteste omtrent 11 timer og 51 minutter. Det er ingenting å spare.
Karachi — Pakistan prøvde tre ganger, i 2002, 2008 og 2009, hver gang under en akutt strømkrise. Hvert forsøk ble oppgitt. Landet har ikke stilt klokkene siden.
Dhaka — Bangladesh prøvde én gang, i 2009, og fikk den merkeligste avslutningen i denne samlingen. Sommertiden skulle ta slutt 30. september. Etter protester fra folk utsatte regjeringen sluttdatoen til 31. desember – så landet gikk på sommertid i oktober, november og desember, altså om vinteren. En ny runde i 2010 ble avlyst ni dager før den skulle begynne.
Moskva — Russlands historie er den lengste og mest innviklede: dekrettid i 1930, ekte sommertid lagt oppå den i 1981, dekrettiden avskaffet i 1991 og gjeninnført i 1992, sommertid året rundt i 2011 og permanent normaltid siden 2014.
Sydney — Australia avgjorde det aldri nasjonalt, fordi det er en sak for delstatene. Queensland stemte nei i en folkeavstemning i 1992. Western Australia har stemt nei fire ganger. New South Wales stemte ja i 1976 og har stilt klokkene hvert år siden.
Lisboa — Portugals tilfelle er det mest lærerike, for Portugal er ikke imot sommertid. Landet bruker den fortsatt. Det Portugal avviste, var Spanias ordning: landet gikk over til sentraleuropeisk tid to ganger, i 1966–76 og 1992–96, og snudde begge gangene. Foreldreforeninger felte det andre forsøket. Barna gikk til skolen i mørket og nektet å legge seg fordi det fortsatt var lyst.
Les disse begrunnelsene sammen, og et mønster trer frem. Energiberegninger avgjør det sjelden alene. Det som tipper argumentet, er morgenene – og barna.