Nåværende lokal tid i Zürich

Dagslys gjennom året i Zürich

Visste du at...?

Sveits bygde en klokke som med vilje går feil i 58,5 av hvert 60. sekund

Sveits har en plass i atomtilfluktsrom til nesten hver eneste innbygger.

Det finnes over 370 000 tilfluktsrom i landet – omtrent 360 000 private og 9000 til 10 000 offentlige – med plass til rundt ni millioner mennesker i et land med rundt 9,1 millioner innbyggere – omtrent én plass per innbygger.

Dette er ikke en arv fra den kalde krigen som ingen fikk tatt seg tid til å rive. Det er gjeldende lov. Artikkel 46 i den føderale loven om sivilforsvar krever at alle som bygger et bolighus, skal bygge og utstyre et tilfluktsrom i det, og pålegger kommunene å sørge for offentlige tilfluktsrom der det private tilbudet ikke strekker til. Nye innbyggere betaler en engangsavgift – for tiden foreslått til 800 til 1400 franc per bolig – til bygging og vedlikehold.

Sveits bruker fortsatt penger på dem. Rundt 220 millioner franc er øremerket over femten år, og de årlige vedlikeholdsutgiftene øker fra 9 millioner til 15 millioner franc fra 2027. To hundre større bunkere moderniseres.

Fordelingen er ujevn – Genève har bare 75 % dekning – og rundt 100 000 av de minste private tilfluktsrommene, bygget for sju personer eller færre, blir faset ut.

Og i mellomtiden er de vinkjellere. Og badstuer. Og lagerrom. Universitetet i Bern oppbevarer ting i ett. Tilfluktsrommet Sonnenberg i Luzern har inngangen midt på en lekeplass.

Klokken: og det gjør at Zürichs mest berømte eksportvare gir en viss mening.

Et land med rundt 9,1 millioner innbyggere har bygget og vedlikeholdt rundt ni millioner tilfluktsromplasser for en hendelse som ikke har skjedd, og satt vin i dem mens det venter. Klokken gjør det samme hvert sekstiende sekund.

I 2012 lanserte Apple iOS 6 med en klokkeapp med svart-hvit urskive uten tall og en rød sekundviser som endte i en liten skive. Sveitsiske jernbaner (SBB) la merke til det. Designet er rettslig beskyttet. Apple hadde ikke spurt.

Forliket ble ikke offentliggjort, men er mye omtalt som å ligge rundt 16 millioner euro – for en urskive som en jernbaneingeniør tegnet for perronger på 1940-tallet.

Ingeniøren var Hans Hilfiker (1901–1993), og grunnen til at klokken hans er berømt, er ikke designet. Det er sekundviseren, som går feil med vilje.

Sveitsiske togtabeller har ingen sekunder. Togene går alltid på hele minuttet. Derfor drives hver stasjonsklokke i landet av en elektrisk impuls som sendes over telefonnettet fra én hovedklokke, én gang i minuttet, og som flytter minuttviseren fram.

Sekundviseren har derimot sin egen motor – og Hilfiker stilte den bevisst til å gå for fort. Den fullfører runden rundt skiven på 58,5 sekunder. Så stopper den på tolv og venter i omtrent halvannet sekund til impulsen fra hovedklokken kommer, minuttviseren hopper og togene slippes av gårde.

Hilfikers oppgitte grunn til pausen: å «skape ro i siste øyeblikk og gjøre det lettere å gå presis».

I 58,5 av hvert 60. sekund viser altså verdens mest kjente symbol på punktlighet deg feil tid. Den kommer tidlig og venter. Den er helt riktig bare i det ene øyeblikket som faktisk betyr noe – og da er den riktig på alle stasjoner i Sveits samtidig.

Moderne elektronikk gjorde pausen unødvendig for flere tiår siden. Sveitserne beholdt den uansett.

Nesten: det ble en kort skandale. Rundt 2014 begynte jernbanen i det stille å fjerne sekundvisere når de separate motorene ble utslitt, for å spare penger. Pendlerne ble opprørt. Designere anklaget jernbanen for hærverk. En avis i Zürich klaget, med rette, over at man uten den røde viseren ikke kan skille fem sekunder over hele minuttet fra femtifem.

Klokken ble værende. Den er et registrert varemerke, lisensiert til en urprodusent siden 1986, og den henger fortsatt på tusenvis av sveitsiske stasjoner og gjør det samme som den har gjort siden 1955: suser rundt skiven, kommer tidlig fram og står helt stille i halvannet sekund mens et helt lands jernbanenett blir enige om hvilket minutt det er.