Nåværende lokal tid i Manila

Dagslys gjennom året i Manila

Visste du at...?

31. desember 1844 skjedde ikke på Filippinene

Jeepneyer utgjør omtrent 2 % av de registrerte kjøretøyene i Metro Manila. Ifølge byens egen trafikkmyndighet står de for 2,3 % av den daglige trafikken, mot 43,75 % for privatbiler.

De står for omtrent 40 % av alle motoriserte reiser på Filippinene – rundt 40 millioner personreiser om dagen.

Bare i Metro Manila anslo en studie det daglige antallet jeepneypassasjerer til nær 9 millioner mennesker. En JICA-studie fant at jeepneyer sto for 39 % av all offentlig transport i hovedstadsregionen, eller 6,8 millioner reiser. Grunnprisen er omtrent femten amerikanske cent.

Det er omtrent 200 000 jeepneyer på Filippinene, med et sted mellom 42 000 og 55 000 i Metro Manila, avhengig av om man teller registrerte løyver eller alle kjøretøyer i drift. Hver av dem tar omtrent tjue passasjerer.

Regnestykket er verdt å dvele ved. To prosent av kjøretøyene. To prosent av trafikken. Førti prosent av reisene.

Årsaken er at folk flest ikke har alternativet: bare rundt 12 % av innbyggerne i Metro Manila eier en privat bil. Køene i hovedstaden er anslått å koste landet rundt 67 millioner dollar om dagen – over 24 milliarder dollar i året, rundt 7 % av daværende BNP – og kjøretøyene som får skylden, er stort sett ikke de som frakter folk.

Klokken: Manila har en historie med å justere systemet i stedet for virkeligheten.

Ingen ble født på Filippinene 31. desember 1844. Ingen døde, ingen giftet seg, ingenting ble registrert og ingen sol stod opp. Datoen ble fjernet fra kalenderen ved dekret.

Årsaken går tilbake til Magellan. Da han seilte vestover verden rundt, mistet ekspedisjonen noen minutter om dagen – på reise med solen endte hver dag litt senere enn den gjorde for menneskene de hadde forlatt i Europa. Da de nådde Filippinene, lå kalenderen deres en dag bak asiatenes, som regnet datoene sine fra vest, og ingen rettet den.

Fordi kolonien ble administrert over Stillehavet fra spansk Amerika, holdt den ganske enkelt datoen på den vestlige halvkule. Så i 323 år var Filippinene en dag bak sine egne naboer. Mens det var søndag i Manila, var det mandag i Batavia – moderne Jakarta – noen dagers seiltur unna.

Feilen var kjent i århundrer. Ingen kom seg til å rette den.

Så ble Mexico uavhengig i 1821, handelen mellom Manila og Acapulco ble avviklet, og handelen med Kina og resten av Asia ble det som betydde noe. Å ligge en dag forskjøvet i forhold til handelspartnerne sluttet å være en eksentrisitet og begynte å bli et problem.

Den 16. august 1844 vedtok generalguvernør Narciso Clavería y Zaldúa, med samtykke fra erkebiskopen av Manila, at tirsdag 31. desember 1844 skulle slettes. Mandag 30. desember 1844 ble fulgt direkte av onsdag 1. januar 1845.

Det er verdt å merke seg hvordan dette skiller seg fra Roma.

Da pave Gregor fjernet ti dager i 1582, korrigerte han et oppsamlet avvik, og reformen ble nøye utformet slik at ukedagssyklusen forble urørt – torsdag ble fortsatt fulgt av fredag. Ingen tapte en søndag.

Manila gjorde noe helt annet. Byen korrigerte ikke et avvik; den krysset datolinjen. Så Filippinene hoppet over en dato og en ukedag: det var ingen tirsdag den uken.

Selve datolinjen har aldri blitt fastsatt ved internasjonal avtale; selv den internasjonale meridiankonferansen i 1884 lot den være udefinert. Da hadde Manila vært på den riktige siden av den i førti år, etter å ha kommet dit først, alene og uten å spørre noen.