Nåværende lokal tid i Tokyo

Dagslys gjennom året i Tokyo

Visste du at...?

I Japan var 2019 to forskjellige år

Japan har et sted mellom 2,6 og 5 millioner salgsautomater, avhengig av hvem som teller og når. Japan Vending System Manufacturers Association satte tallet til omtrent 2,6 millioner per desember 2024; eldre estimater fra bransjens topp går over 4 millioner.

Avhengig av tellingen blir det omtrent én automat per 25 til 50 personer – blant de høyeste tetthetene på jorden. Bare drikkeautomatene er over to millioner.

USA har et tilsvarende antall, spredt over et land som er tjuefem ganger større og har nesten tre ganger så mange innbyggere.

Automatene står ikke gjemt inne i butikker. De står utendørs, uten tilsyn, på offentlige fortau, på togstasjoner, ved utgangspunktet for fjellstier, inne på helligdomsområder og ved rismarker midt i ingenmannsland – opplyst hele natten, fulle av kontanter og varer, i tiår etter tiår. Bransjens egen forklaring er rett fram: hærverk er en avrundingsfeil.

De fleste selger varme og kalde drikker fra samme maskin samtidig, merket あったか～い i rødt og つめた～い i blått.

Og herkomsten er bedre enn den trenger å være. Japans første salgsautomat ble patentert i 1888 av Tawaraya Kōshichi, i det som nå er Shimonoseki. Den solgte tobakk, og mekanismen var hentet fra karakuri – tradisjonelle japanske mekaniske automater med urverk.

Salgsautomatene nedstammer fra opptrekksdukker.

Klokken: og det er et fint utgangspunkt for et land som bruker to kalendere samtidig og forventer at alle henger med.

Japan bruker to kalendere side om side. Den ene er seireki (西暦), den gregorianske kalenderen som brukes overalt ellers. Den andre er wareki (和暦), som teller år etter keiserens regjeringstid.

Hver epoke har et navn – en gengō (元号) – som velges av regjeringen etter råd fra et panel av lærde. Når en ny keiser tiltrer, skifter epoken, og årstellingen starter på nytt fra én. Det første året kalles ikke år 1, men gannen (元年), «opphavsåret».

Den nåværende epoken er Reiwa (令和), offisielt oversatt av Japans utenriksdepartement som «vakker harmoni». Den begynte 1. mai 2019, da keiser Naruhito tiltrådte – dagen etter at keiser Akihito abdiserte, den første japanske keiserabdikasjonen på omtrent to hundre år.

Den er den 248. epoken etter den mest omfattende tellingen, eller den 232. hvis man utelater epokene til Nordhoffet.

Det gregorianske året 2026 er altså Reiwa 8 (令和8年). Regnestykket er: vestlig år minus 2018.

Her er konsekvensen som overrasker folk.

En epoke slutter når en regjeringstid slutter, og det kan skje på hvilken som helst dag i hvilken som helst måned. Den venter ikke til januar.

Det vestlige året 2019 var altså to år i Japan. Fra 1. januar til 30. april var det Heisei 31. Fra 1. mai til 31. desember var det Reiwa 1. Et dokument datert det året er riktig under begge navnene, avhengig av om det faller før eller etter 30. april.

Systemet er ikke bare seremonielt. Det står på skatteskjemaer, bostedsattester, førerkort, statsbudsjetter og juridiske dokumenter. Trykte skjemaer forkorter ofte epoken til én latinsk bokstav – R for Reiwa, H for Heisei, S for Shōwa, T for Taishō, M for Meiji – så en dato på et japansk førerkort kan stå som R8.5.7, som betyr 7. mai 2026.

Det er ett lag til under, sjelden brukt: kōki (皇紀), den keiserlige kalenderen, som teller fra den legendariske grunnleggelsen av Japan i 660 f.Kr. Slik sett er 2026 året 2686.

Og selve klokken? I Japan gjelder UTC+9, beregnet for 135. meridian. Tokyo ligger på nesten 140° øst – så Tokyo er en av de få byene i denne serien der klokken går etter sin egen sol, med omtrent nitten minutter.