Nåværende lokal tid i Beijing

Dagslys gjennom året i Beijing

Visste du at...?

Kina slo sammen fem tidssoner til én og så seg aldri tilbake

For å kjøpe en bensinbil i Beijing må du først vinne et lotteri.

Byen innførte en bilskiltkvote i 2011 for å bremse bilveksten og smogen. Skiltene tildeles ved offentlig trekning, og sjansene har stupt jevnt og trutt siden. I januar 2011 hadde en søker omtrent 9,4 % sjanse. I desember 2012 var det 1,4 %. Ved utgangen av 2019 var det rundt 0,2 %.

I én runde i juni 2018 konkurrerte mer enn 2,8 millioner mennesker om 6333 skilt – grunnoddsen var 1 av 2031, fordi de som har søkt lenge, får ekstra vekt i trekningen. Kvoten for konvensjonelle biler var kuttet fra 90 000 for 2017 til under 40 000. Tillatte årlige registreringer falt fra 240 000 til 100 000.

Gjennomsnittlig tid i køen er 26 måneder. Ventelisten for elbiler har gått forbi 400 000 personer, og de som står bakerst, har fått beskjed om å regne med opptil åtte år.

En hel sekundærøkonomi vokste rundt dette. Byråer dukket opp for å koble kjøpere med eksisterende skiltinnehavere – angivelig for rundt 15 650 dollar for et elbilskilt og 22 700 dollar for et bensinbilskilt. Noen registrerer biler i en ektefelles navn, og ekteskap som er inngått spesielt for dette formålet skal ha kostet omtrent 2845 dollar i året, eller 9816 dollar for fem år. Andre kjøper skilt fra utenfor Beijing for rundt 250 dollar, leier dem av forhandlere eller kjøper bruktbiler som har skilt fra før.

Det finnes et virkelig merkelig funn gjemt i den akademiske litteraturen. Fordi den gjennomsnittlige ventetiden er over to år, bygger folk seg ikke-kjørevaner mens de står i kø. En studie fant at etter den vanlige ventetiden på 26 måneder faller sannsynligheten for at en vinner faktisk begynner å kjøre bil, med 16 % – og reduserer byens årlige kjørelengde med 8,48 millioner kilometer.

Lotteriet fungerer blant annet ved at det tar så lang tid at folk slutter å ønske seg premien.

Et skiltlotteri skaper et marked for proforma-ekteskap. Én felles nasjonal tidssone gir opphav til en tid nummer to. I begge tilfeller holder det offisielle systemet, og et parallelt vokser ved siden av det.

Kina er omtrent 5000 kilometer bredt, og går fra omtrent 73° øst til 135° øst. Det er bredt nok for fem tidssoner, og fra 1918 til 1949 hadde landet dem, først som forslag og fra 1939 offisielt.

I 1918 foreslo Republikken Kinas sentralobservatorium fem soner, som senere ble offisielle:

• Kunlun – UTC+5:30
• Sinkiang–Tibet – UTC+6
• Kansu–Szechwan – UTC+7
• Chungyuan – UTC+8
• Changpai – UTC+8:30

Tre timer fra den ene enden av landet til den andre.

I 1949 avskaffet den nyopprettede folkerepublikken alle fem og satte hele landet på en enkelt klokke: Beijing-tid, UTC+8. Et statsrådsdirektiv i mai 1980 bekreftet det. Kina har hatt én tidssone siden den gang – ingen regional variasjon, og ingen sommertid bortsett fra et kort eksperiment mellom 1986 og 1991.

Til sammenligning: det sammenhengende USA har omtrent samme bredde og bruker fire soner. Russland bruker elleve. Kina bruker én.

Klokken: effekten er mest synlig i den vestlige enden.

I Kashgar, i Xinjiang, står ikke solen opp midtvinters før rundt klokken 10 om morgenen etter den offisielle klokken, og går ned rundt halv åtte om kvelden. Folk våkner i mørket, spiser frokost i mørket og begynner arbeidsdagen før soloppgang, fordi klokken på veggen sier at det er på tide.

I praksis er en annen, uoffisiell tid mye brukt i Xinjiang – Xinjiang Time eller Ürümqi Time, to timer bak Beijing, på UTC+6, som passer mye bedre med den lokale solen. Beijing godkjente den til sivil bruk i 1986, men jernbane, fly og myndigheter går fortsatt etter Beijing-tid. Det er rett og slett den mye av hverdagen går etter.

Det praktiske resultatet er at folk der rutinemessig må fastslå hvilken klokke en møtetid refererer til. Langtidsboende beskriver en standard vane: å sende tekstmeldinger en halvtime før en avtale for å spørre, høflig, om dere tenker på samme klokkeslett.

Og verdens programvare vet om begge deler. Den internasjonale tidssonedatabasen har `Asia/Shanghai` for den offisielle nasjonale tiden – og har også `Asia/Urumqi` på UTC+6, slik at systemene kan representere en regional tid som lever side om side med den offisielle nasjonale tiden.