Nåværende lokal tid i Addis Abeba

Dagslys gjennom året i Addis Abeba

Visste du at...?

I Etiopia går kalenderen syv år bak, det er tretten måneder, og dagen starter ved daggry

Kaffe kommer fra Etiopia. Ikke i overført betydning – Coffea arabica er genetisk hjemmehørende i det sørvestlige høylandet, hvor den fortsatt vokser vilt i skogunderlaget. Ordet føres noen ganger tilbake til Kaffa, regionen der planten oppsto, men de fleste ordbøker avleder det av arabisk qahwa.

Etiopia er nå Afrikas største kaffeprodusent og verdens femte største. Kaffe står for omtrent 30 til 35 % av landets samlede eksportinntekter.

Og her er tallet som skiller landet fra alle andre kaffeland: Etiopia drikker omtrent halvparten av det landet dyrker. Rundt 46 % av innhøstingen forlater aldri landet. De fleste produsentland eksporterer nesten alt sammen og drikker noe annet.

Årsaken er seremonien. Kaffe i Etiopia tilberedes i et ritual – bønnene brennes over åpen flamme foran deg, knuses for hånd i morter og brygges i en leirkanne kalt jebena. En gjest serveres tradisjonelt tre kopper, i rekkefølge. Det er ikke noe du bestiller. Det er en begivenhet som tar timer.

Noe som er nyttig å vite om et land som også teller tretten måneder i et år og starter dagen ved daggry.

Etiopia bruker tre tidsregningssystemer som alle avviker fra resten av verden, og bruker dem samtidig.

Året. Den etiopiske kalenderen er omtrent sju til åtte år bak den gregorianske. Den 11. september 2026, for eksempel, gikk Etiopia inn i året 2019 E.C. Avviket skyldes at tidlige kristne lærde beregnet datoen for Marias budskap annerledes; det er åtte år fra 1. januar til etiopisk nyttår, deretter sju for resten av det gregorianske året.

Månedene. Det er tretten. Tolv av nøyaktig tretti dager hver, etterfulgt av en kort trettende kalt Pagumē – fem dager i et vanlig år, seks i et skuddår. Navnet kommer fra det greske epagomene, «tilleggsdagene».

Hvis den strukturen høres kjent ut, bør den gjøre det. Det er den koptiske egyptiske kalenderen, som i seg selv er den gamle egyptiske sivile kalenderen: tolv måneder på tretti dager pluss fem dager sydd på slutten. Rammeverket som det gamle Egypt bygde for fem tusen år siden, er fortsatt i bruk, ubrutt, i Addis Abeba.

Etiopias skuddårsregel er også enklere enn vår: En sjette dag legges til Pagumē hvert fjerde år, uten unntak. Ingen århundreregel. Ingen delbar-på-fire-hundre-klausul.

Nyttår – Enkutatash – faller 11. september (12. september året før et gregoriansk skuddår); Etiopia gikk inn i sitt nye årtusen i september 2007.

Klokken: og så er det selve dagen.

Etiopia bruker en tolvtimers klokke som begynner ved daggry. Klokken seks om morgenen er etter internasjonal beregning klokken tolv i Etiopia. Sju om morgenen er klokken ett. Dag og natt går som to separate tolvtimers sykluser, som starter ved soloppgang og solnedgang.

Dette er den samme logikken som swahilitiden i Nairobi, og den samme logikken det osmanske Istanbul forlot i 1926. Og den fungerer her av nøyaktig samme grunn som den fungerte der og mislyktes i Istanbul: Addis Abeba ligger på omtrent 9° nord. Soloppgangen beveger seg knapt hele året.

Så en enkelt samtale i Addis Abeba kan innebære et år sju bak ditt, en måned som ikke finnes i kalenderen din, og en time som ligger seks unna klokken din – og alle disse tallene er riktige.

Etiopia markedsfører seg selv som landet med tretten måneder med solskinn. Det er ikke et slagord. Det er en spesifikasjon.