Nåværende lokal tid i Praha

Dagslys gjennom året i Praha

Visste du at...?

Praha bygde en klokke som nekter å velge hva tiden betyr

Tsjekkia har kommet først i verden for ølforbruk per person hvert eneste år siden 1993. Landet ble grunnlagt i 1993.

Tallet varierer med året og med hvem som teller – nyere anslag ligger et sted mellom omtrent 121 og 150 liter per person per år, noe som gir omtrent 240 til 300 halvlitersglass årlig for hver mann, kvinne og barn i landet. Det har falt i to tiår, og Tsjekkia ligger fortsatt klart først. Bare Østerrike og Tyskland har noen gang kommet i nærheten, og ingen av dem har gått forbi.

Praha har også et rimelig krav på å ha forårsaket situasjonen. Pils – det lyse, gylne lagerølet som i dag utgjør det aller meste av ølet som drikkes i verden – ble oppfunnet i 1842 i Plzeň, omtrent åtti kilometer unna.

Samtidig har byen i seks hundre år holdt Orloj i gang, en klokke som viser fire forskjellige slags tid, i et land som har ligget først på én bestemt global rangering hvert eneste år det har eksistert.

Orloj har gått på sørveggen av det gamle rådhuset i Praha siden 1410, bygget av urmakeren Mikuláš fra Kadaň med astronomen Jan Šindel. Den er den eldste astronomiske klokken i verden som fortsatt er i drift, og det meste av jernet inni den er originalt.

Hver time åpnes to luker. De tolv apostlene paraderer forbi to og to. Figurer som forestiller Døden, Forfengeligheten og Grådigheten beveger seg ved siden av dem. En gyllen hane galer, en bjelle ringer, og det hele er over på omtrent førtifem sekunder. Folk har samlet seg på torget for det i mer enn to hundre år.

Men det er ikke forestillingen som er det bemerkelsesverdige. Det er urskivene.

Klokken: Orloj viser samtidig fire helt forskjellige systemer for å måle dagen.

Gammel bøhmisk tid, der dagen begynner ved solnedgang. Dette er det samme prinsippet som det osmanske Istanbul fulgte – gurubi-tid – og som ble avskaffet ved lov i 1926.

Babylonsk tid, der dagen begynner ved soloppgang og dagslyset deles inn i tolv timer uavhengig av hvor lang dagen faktisk er, så en time i juni er lengre enn en time i desember. Swahilitiden i Nairobi og den etiopiske klokken i Addis Abeba begynner også dagen ved soloppgang, men med timer av fast lengde.

Sentraleuropeisk tid, vist med en viser formet som en sol. Det moderne systemet: faste timer, regnet fra midnatt.

Stjernetid, målt mot stjernene i stedet for solen, og en anelse kortere enn et soldøgn.

Pluss solens og månens plassering i dyrekretsen, månens fase og en kalenderskive som markerer dagen i året og helgenenes festdager som en gang avgjorde når middelalderens markeder skulle holdes.

Én urskive, fire svar på spørsmålet om når et døgn begynner, alle i gang samtidig, alle riktige.

Andre steder i denne serien kranglet byer om disse systemene og valgte ett. Istanbul valgte midnatt og vedtok en lov. Nairobi beholdt soloppgangen. Praha bygde ganske enkelt en maskin som viser dem alle og lar seeren bestemme.

Den var nær ved ikke å overleve. I mai 1945, under Praha-opprøret, ble det gamle rådhuset beskutt og klokken brant; mange figurer og kalenderskiven ble ødelagt. Den sto stille i tre år til Vojtěch Sucharda bygde opp mekanismen på nytt og skar ut nye apostler.

Praha ligger på 14,4° øst og bruker sentraleuropeisk tid, som er beregnet for 15. meridian. Byens klokke går innenfor et par minutter av sin egen sol – et av de mest nøyaktig plasserte stedene på hele dette nettstedet.

Byen som bygde et monument over tanken om at tid er et tolkningsspørsmål, holder tilfeldigvis, på veggen rett ved siden av, nesten perfekt tid.