| By | Lokal tid | Forskjell | Pågående hendelse |
|---|---|---|---|
| London Storbritannia | 01:00 | −1 t | |
| Berlin Tyskland | 02:00 | ±0 t | |
| Dubai De forente arabiske emirater | 04:00 | +2 t | Blir +3 t den 25. okt. |
| Tokyo Japan | 09:00 | +7 t | Blir +8 t den 25. okt. |
| Sydney Australia | 10:00 | +8 t | Blir +9 t den 4. okt. |
| New York USA | 20:00ons. | −6 t | Blir −5 t den 24. okt. |
| Los Angeles USA | 17:00ons. | −9 t | Blir −8 t den 24. okt. |
Brugge ligger i Belgia og følger tidssonen UTC+2. Bruker sommertid: standardtid er UTC+1, sommertid er UTC+2. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Brugge har en tidsforskjell på 6 timer sammenlignet med New York. Arbeidstiden overlapper med New York i 3 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 15:00–18:00 i Brugge (kl. 09:00–12:00 i New York). Brugge har en tidsforskjell på 1 time sammenlignet med London. Arbeidstiden overlapper med London i 8 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 10:00–18:00 i Brugge (kl. 09:00–17:00 i London). Brugge har en tidsforskjell på 7 timer sammenlignet med Tokyo. Arbeidstiden overlapper med Tokyo i 2 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–11:00 i Brugge (kl. 16:00–18:00 i Tokyo). Byer i samme tidssone inkluderer: Madrid, Paris, Amsterdam. Dette gjør Brugge til et viktig knutepunkt for internasjonalt samarbeid og kommunikasjon.
Brugge (Belgia) har rundt 120k innbyggere. I dag er det rundt 11,7 timer med dagslys: soloppgang kl. 07:46, solnedgang kl. 19:28. Bruker sommertid: standardtid er UTC+1, sommertid er UTC+2. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Den ligger på den nordlige halvkule, omtrent 51° nord for ekvator. Trafikken kjører på høyre side.
Flagg
Belgia
Hovedstad
Brussel
Kontinent
Europa
Tidssone
UTC+2 · Europe/Brussels
Koordinater
51,21°N, 3,22°Ø
Valuta
EUR (€)
Landskode (telefon)
+32
Kjøreside
Høyre
Halvkule
Nordlige halvkule
Språk
nederlandsk, fransk, tysk
Målesystem
Metersystemet
Visste du at...?
Brugge var en av de rikeste byene i Europa inntil Zwin-kanalen slammet igjen på 1400-tallet og skar byen av fra havet. Handelen flyttet til Antwerpen, og byen forble fattig i fire århundrer – og det er nettopp grunnen til at middelaldersenteret overlevde intakt.
Klokken: klokkespillet i Belfort-tårnet har markert timene her siden 1200-tallet. De 47 klokkene spilles fortsatt for hånd fra et tastatur som slås med knyttnevene.
Brugge ligger på 3.2° Ø. Tidssonen UTC+1 tar utgangspunkt i meridianen 15° Ø. Forskjellen på 11.8° gjør at klokka går omtrent 47 minutter foran sola: solmiddag kommer rundt 12:47 i stedet for 12:00. Med sommertid stilles klokka 60 minutter fram, forskjellen øker til 107 minutter og solmiddag flyttes til 13:47.
Den lengste dagen i 2026 er 22. juni, med 16 t 35 min dagslys. Den korteste er 22. desember, med 7 t 53 min. Forskjellen er 8 t 43 min. Dette er breddebeltet der forskjellen mellom sommer- og vinterkvelder er tydeligst.
Den tidligste soloppgangen og den seneste solnedgangen faller ikke på den lengste dagen. I Brugge står sola opp tidligst 18. juni kl. 05:31, mens den seneste solnedgangen venter til 26. juni kl. 22:07. Det er tidsjevningen som skiller dem: jordas elliptiske bane og aksehelning flytter solmiddag noen minutter fram og tilbake gjennom året.
Himmelen forblir lys en stund etter at sola har gått ned. I Brugge varer det borgerlige tussmørket rundt 33 minutter ved jevndøgn, og opptil 47 minutter ved solverv.
Alle verdiene i denne delen er beregnet fra byens breddegrad, lengdegrad og IANA-tidssone med NOAAs solalgoritmer (Spencer, 1971), med en nøyaktighet på omtrent ±2 bueminutter under 65° breddegrad.
Den offisielle tidssonen for Brugge (Belgia) er Europe/Brussels; avviket fra UTC er nå UTC+2.
Brugge har en anslått befolkning på 120k, og byen ligger ved koordinatene 51.21°N, 3.22°E.
Brugge har 16 t 35 min dagslys på den lengste dagen og 7 t 53 min på den korteste, i snitt 12 t 16 min per dag gjennom året.
Solmiddag i Brugge inntreffer rundt 12:47 i normaltid UTC+1, fordi byen ligger 11.8° fra meridianen tidssonen bygger på.
En havn som slammet igjen: Brugge var en av de rikeste byene i Europa inntil Zwin-kanalen slammet igjen på 1400-tallet og skar byen av fra havet.