| By | Lokal tid | Forskjell | Pågående hendelse |
|---|---|---|---|
| London Storbritannia | 01:00 | −1 t | |
| Berlin Tyskland | 02:00 | ±0 t | |
| Dubai De forente arabiske emirater | 04:00 | +2 t | Blir +3 t den 25. okt. |
| Tokyo Japan | 09:00 | +7 t | Blir +8 t den 25. okt. |
| Sydney Australia | 10:00 | +8 t | Blir +9 t den 4. okt. |
| New York USA | 20:00ons. | −6 t | Blir −5 t den 24. okt. |
| Los Angeles USA | 17:00ons. | −9 t | Blir −8 t den 24. okt. |
Nice ligger i Frankrike og følger tidssonen UTC+2. Bruker sommertid: standardtid er UTC+1, sommertid er UTC+2. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Nice har en tidsforskjell på 6 timer sammenlignet med New York. Arbeidstiden overlapper med New York i 3 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 15:00–18:00 i Nice (kl. 09:00–12:00 i New York). Nice har en tidsforskjell på 1 time sammenlignet med London. Arbeidstiden overlapper med London i 8 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 10:00–18:00 i Nice (kl. 09:00–17:00 i London). Nice har en tidsforskjell på 7 timer sammenlignet med Tokyo. Arbeidstiden overlapper med Tokyo i 2 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–11:00 i Nice (kl. 16:00–18:00 i Tokyo). Byer i samme tidssone inkluderer: Madrid, Paris, Amsterdam. Dette gjør Nice til et viktig knutepunkt for internasjonalt samarbeid og kommunikasjon.
Nice (Frankrike) har rundt 345k innbyggere. I dag er det rundt 11,8 timer med dagslys: soloppgang kl. 07:27, solnedgang kl. 19:14. Bruker sommertid: standardtid er UTC+1, sommertid er UTC+2. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Den ligger på den nordlige halvkule, omtrent 44° nord for ekvator. Trafikken kjører på høyre side.
Flagg
Frankrike
Hovedstad
Paris
Kontinent
Europa
Tidssone
UTC+2 · Europe/Paris
Koordinater
43,71°N, 7,26°Ø
Valuta
EUR (€)
Landskode (telefon)
+33
Kjøreside
Høyre
Halvkule
Nordlige halvkule
Språk
fransk
Målesystem
Metersystemet
Visste du at...?
Promenade des Anglais går omtrent sju kilometer langs Baie des Anges og tar navnet sitt bokstavelig: Britiske besøkende som overvintret her, finansierte den første stien på 1820-tallet, slik at de hadde et sted å gå.
Klokken: I Nice, helt øst i Frankrike, gjelder UTC+1. Byen ligger omtrent 30 kilometer fra Italia, som har samme klokkeslett, og under tjue fra Monaco, som også har det.
Nice ligger på 7.3° Ø. Tidssonen UTC+1 tar utgangspunkt i meridianen 15° Ø. Forskjellen på 7.7° gjør at klokka går omtrent 31 minutter foran sola: solmiddag kommer rundt 12:31 i stedet for 12:00. Med sommertid stilles klokka 60 minutter fram, forskjellen øker til 91 minutter og solmiddag flyttes til 13:31.
Den lengste dagen i 2026 er 22. juni, med 15 t 27 min dagslys. Den korteste er 22. desember, med 8 t 55 min. Forskjellen er 6 t 32 min. Dette er breddebeltet der forskjellen mellom sommer- og vinterkvelder er tydeligst.
Den tidligste soloppgangen og den seneste solnedgangen faller ikke på den lengste dagen. I Nice står sola opp tidligst 16. juni kl. 05:48, mens den seneste solnedgangen venter til 28. juni kl. 21:17. Det er tidsjevningen som skiller dem: jordas elliptiske bane og aksehelning flytter solmiddag noen minutter fram og tilbake gjennom året.
Himmelen forblir lys en stund etter at sola har gått ned. I Nice varer det borgerlige tussmørket rundt 29 minutter ved jevndøgn, og opptil 36 minutter ved solverv.
Alle verdiene i denne delen er beregnet fra byens breddegrad, lengdegrad og IANA-tidssone med NOAAs solalgoritmer (Spencer, 1971), med en nøyaktighet på omtrent ±2 bueminutter under 65° breddegrad.
Den offisielle tidssonen for Nice (Frankrike) er Europe/Paris; avviket fra UTC er nå UTC+2.
Nice har en anslått befolkning på 345k, og byen ligger ved koordinatene 43.71°N, 7.26°E.
Nice har 15 t 27 min dagslys på den lengste dagen og 8 t 55 min på den korteste, i snitt 12 t 13 min per dag gjennom året.
Solmiddag i Nice inntreffer rundt 12:31 i normaltid UTC+1, fordi byen ligger 7.7° fra meridianen tidssonen bygger på.
En promenade betalt av engelskmennene: Promenade des Anglais går omtrent sju kilometer langs Baie des Anges og tar navnet sitt bokstavelig: Britiske besøkende som overvintret her, finansierte den første stien på 1820-tallet, slik at de hadde et sted å gå.