Nåværende lokal tid i Delhi

Dagslys gjennom året i Delhi

Visste du at...?

India styrer et kontinent etter én klokke, og alle vet at det ikke passer

Togene på Delhi Metro kjører omtrent 140 000 kilometer hver dag.

Jorden er omtrent 40 000 km rundt. Nettet kjører altså tilsvarende tre og en halv gang rundt jorden, hver dag, fordelt på 4508 togturer, med 343 tog og 2368 vogner, over 374 kilometer med linjer og 271 stasjoner.

I 2025 hadde metroen 2,36 milliarder passasjerreiser – i snitt 6,46 millioner mennesker om dagen. Døgnrekorden, satt 8. august 2025, var 8 187 674 passasjerer. Togene går med to minutters mellomrom, noen linjer er førerløse, og DMRC oppgir en punktlighet på rundt 99,9 %.

Ingenting av dette eksisterte før 2002. Den første strekningen åpnet 24. desember det året.

Det andre Delhi-tallet er mindre flatterende og forklarer hvorfor metroen var nødvendig. Byen har rundt 11,4 millioner registrerte motorkjøretøyer – omtrent to tredjedeler av dem tohjulinger – noe som er flere enn i Stor-Mumbai, Chennai og Kolkata til sammen.

Klokken: to minutter mellom togene og 99,9 % punktlighet er et system som er helt avhengig av at alle er enige om hva klokken er. Det gjør Delhi til et interessant sted å drive et slikt system.

Indian Standard Time (IST) er UTC+5:30 og beregnes ut fra én enkelt lengdegrad, 82°30′ øst – en meridian som går gjennom klokketårnet ved Mirzapur, i Uttar Pradesh. Den ble landets offisielle tid 1. september 1947, to uker etter uavhengigheten, og erstattet kolonitidens lappeteppe av Bombay-, Calcutta- og Madras-tid.

Én klokke, for alle, som et spørsmål om nasjonal samhørighet.

Problemet er kartet. India er omtrent 2900 kilometer bredt fra vest til øst. Ut fra middelsoltid ville landet hatt tre tidssoner. Det kontinentale USA, som er bredere, har fire.

Følgen er at solen står opp i Dong, den østligste landsbyen, nesten to timer før den står opp helt vest i Gujarat. I Assam i november og desember kan solnedgangen komme rundt halv fem på ettermiddagen mens den offisielle arbeidsdagen fortsetter. Om sommeren er solen oppe der før klokken fire om morgenen, uten at noen skal gjøre noe på flere timer.

Så nordøst laget i all stillhet sin egen tidssone, uten å spørre.

Tea Garden Time – chai bagan-tid – ble innført av britiske teselskaper i Assam for å få flere arbeidstimer i dagslys. Den er satt en time foran IST. Den er helt uoffisiell, den vises ikke i noen internasjonal tidssonedatabase, og den er fortsatt i daglig bruk på tegårdene. Arbeiderne står opp, jobber og sover etter en klokke landet ikke anerkjenner.

Debatten har aldri stilnet. Medlemmer av begge kamrene i parlamentet har siden 2002 spurt regjeringen minst seksten ganger om India vil innføre to tidssoner.

I januar 2014 erklærte delstaten Assam ganske enkelt at den stilte klokkene en time fram til bagan-tid. Det hadde ingen rettsvirkning – tid er en føderal sak – og ingenting skjedde.

Så blandet Indias egen offisielle tidsholder seg inn. CSIR National Physical Laboratory publiserte en studie i Current Science som konkluderte med at to soner er teknisk mulige, med en smal skillelinje ved grensen mellom Vest-Bengal og Assam. En tidligere studie fra National Institute of Advanced Studies (NIAS) anslo at å stille indisk tid en halvtime fram kunne spare rundt 2,7 milliarder kilowattimer elektrisitet i året.

Motargumentet har alltid vært det samme: Indian Railways kjører omtrent 13 000 tog om dagen etter én klokke, og ingen vil være den som deler den i to.

Så India beholder én tidssone – valgt for enhetens skyld, beholdt av logistiske grunner – og noen millioner mennesker i tehagene lever fortsatt en time foran sitt eget land.