Visste du at...?
Byen som sa nei til veien
På 1960-tallet skulle Vancouver få en motorvei. Åtte kjørefelt, på pilarer, inn i sentrum fra øst og rett gjennom Strathcona, Gastown og Chinatown før den svingte langs vannkanten. Det var tidens standard nordamerikanske plan. Alle byer gjorde det.
Vancouvers innbyggere – mange av dem folk hvis nabolag skulle rives – kjempet imot og vant. I 1972 satt et nytt byråd, og motorveien var død. I dag er Vancouver den eneste store nordamerikanske byen uten motorvei inn i eller gjennom sentrumskjernen.
Det eneste fysiske beviset på at planen noen gang fantes, er to viadukter ved False Creek, bygget før prosjektet kollapset, som nå fører selvsikkert fra ingensteds til ingensteds.
Det som erstattet motorveien, var en hel filosofi for byutvikling som planleggere andre steder nå, helt uten ironi, kaller Vancouverism. En by så innstilt på ikke å bli kjørt gjennom at den jevnlig kåres til et av de mest levelige stedene på jorden. Trafikken er fortsatt forferdelig. Det har ingen noen gang påstått noe annet om.
Klokken: Vancouver ligger på 49° nord, og betaler for utsikten. Årets lengste dag varer omtrent 16 timer og 15 minutter. Den korteste varer omtrent 8 timer og 10 minutter. Det er en forskjell på åtte timer mellom juni og desember – de samme gatene, de samme koordinatene, som to forskjellige planeter med seks måneders mellomrom.
Det gjør det litt latterlig at Vancouver fortsatt stiller klokkene to ganger i året. British Columbia har allerede vedtatt å slutte. Provinsen venter på at den amerikanske vestkysten skal gå først, fordi en provins ikke fornuftig kan droppe sommertid mens Seattle fortsatt har det. Så Vancouver venter – i mørket, kvart over fire på ettermiddagen.
Kilder og referanser
- CBC News, «Hvordan skrinleggingen av en motorvei i sentrum for 50 år siden gjorde Vancouver til en av verdens mest levelige byer»
- Literary Review of Canada, «Byen som kunne ha vært»
- Planetizen