| By | Lokal tid | Forskjell | Pågående hendelse |
|---|---|---|---|
| London Storbritannia | 01:00 | −2 t | |
| Berlin Tyskland | 02:00 | −1 t | |
| Dubai De forente arabiske emirater | 04:00 | +1 t | Blir +2 t den 25. okt. |
| Tokyo Japan | 09:00 | +6 t | Blir +7 t den 25. okt. |
| Sydney Australia | 10:00 | +7 t | Blir +8 t den 4. okt. |
| New York USA | 20:00ons. | −7 t | Blir −6 t den 24. okt. |
| Los Angeles USA | 17:00ons. | −10 t | Blir −9 t den 24. okt. |
Santorini ligger i Hellas og følger tidssonen UTC+3. Bruker sommertid: standardtid er UTC+2, sommertid er UTC+3. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Santorini har en tidsforskjell på 7 timer sammenlignet med New York. Arbeidstiden overlapper med New York i 2 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 16:00–18:00 i Santorini (kl. 09:00–11:00 i New York). Santorini har en tidsforskjell på 2 timer sammenlignet med London. Arbeidstiden overlapper med London i 7 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 11:00–18:00 i Santorini (kl. 09:00–16:00 i London). Santorini har en tidsforskjell på 6 timer sammenlignet med Tokyo. Arbeidstiden overlapper med Tokyo i 3 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–12:00 i Santorini (kl. 15:00–18:00 i Tokyo). Byer i samme tidssone inkluderer: Athen, Kairo, Beirut. Dette gjør Santorini til et viktig knutepunkt for internasjonalt samarbeid og kommunikasjon.
Santorini (Hellas) har rundt 15k innbyggere. I dag er det rundt 11,9 timer med dagslys: soloppgang kl. 07:12, solnedgang kl. 19:03. Bruker sommertid: standardtid er UTC+2, sommertid er UTC+3. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Den ligger på den nordlige halvkule, omtrent 36° nord for ekvator. Trafikken kjører på høyre side.
Flagg
Hellas
Hovedstad
Athen
Kontinent
Europa
Tidssone
UTC+3 · Europe/Athens
Koordinater
36,42°N, 25,43°Ø
Valuta
EUR (€)
Landskode (telefon)
+30
Kjøreside
Høyre
Halvkule
Nordlige halvkule
Språk
gresk
Målesystem
Metersystemet
Visste du at...?
Det minoiske utbruddet rundt 1600 f.Kr. var et av de største i menneskehetens historie, og kastet ut kanskje 60 kubikkkilometer med materiale og etterlot kalderaen som øya i dag ligger rundt. Akrotiri, som ble begravd av utbruddet, ble bevart nesten intakt.
Klokken: På Santorini gjelder UTC+2. Solnedgangene i Oia trekker så mange folk at byen må regulere utsiktspunktene.
Santorini ligger på 25.4° Ø. Tidssonen UTC+2 tar utgangspunkt i meridianen 30° Ø. Forskjellen på 4.6° gjør at klokka går omtrent 18 minutter foran sola: solmiddag kommer rundt 12:18 i stedet for 12:00. Med sommertid stilles klokka 60 minutter fram, forskjellen øker til 78 minutter og solmiddag flyttes til 13:18.
Den lengste dagen i 2026 er 22. juni, med 14 t 39 min dagslys. Den korteste er 22. desember, med 9 t 40 min. Forskjellen er 4 t 59 min. Dette er breddebeltet der forskjellen mellom sommer- og vinterkvelder er tydeligst.
Den tidligste soloppgangen og den seneste solnedgangen faller ikke på den lengste dagen. I Santorini står sola opp tidligst 14. juni kl. 05:59, mens den seneste solnedgangen venter til 30. juni kl. 20:40. Det er tidsjevningen som skiller dem: jordas elliptiske bane og aksehelning flytter solmiddag noen minutter fram og tilbake gjennom året.
Himmelen forblir lys en stund etter at sola har gått ned. I Santorini varer det borgerlige tussmørket rundt 26 minutter ved jevndøgn, og opptil 31 minutter ved solverv.
Alle verdiene i denne delen er beregnet fra byens breddegrad, lengdegrad og IANA-tidssone med NOAAs solalgoritmer (Spencer, 1971), med en nøyaktighet på omtrent ±2 bueminutter under 65° breddegrad.
Den offisielle tidssonen for Santorini (Hellas) er Europe/Athens; avviket fra UTC er nå UTC+3.
Santorini har en anslått befolkning på 15k, og byen ligger ved koordinatene 36.42°N, 25.43°E.
Santorini har 14 t 39 min dagslys på den lengste dagen og 9 t 40 min på den korteste, i snitt 12 t 11 min per dag gjennom året.
Solmiddag i Santorini inntreffer rundt 12:18 i normaltid UTC+2, fordi byen ligger 4.6° fra meridianen tidssonen bygger på.
En kaldera fra et bronsealderutbrudd: Det minoiske utbruddet rundt 1600 f.Kr. var et av de største i menneskehetens historie, og kastet ut kanskje 60 kubikkkilometer med materiale og etterlot kalderaen som øya i dag ligger rundt.