Nåværende lokal tid i Yangon

Dagslys gjennom året i Yangon

Visste du at...?

Yangon hadde en tidsball før byen hadde en tidssone

Shwedagon-pagoden teller alt.

Kronen på toppen av stupaen bærer etter vanlig regning 5448 diamanter, 2317 rubiner, safirer og andre steiner og rundt 1065 gullbjeller, og helt ytterst på spissen sitter én enkelt diamant på 72 eller 76 karat. Den nedre delen av stupaen sies å være kledd med 8688 massive gullbarrer og den øvre med ytterligere 13 153. Over tjue tusen barrer, talt opp én for én.

Det er nøyaktig ett tall ingen har.

Ingen vet hvor mye gull det er på Shwedagon. Publiserte anslag varierer fra rundt seks tonn til seksti. Lonely Planet sier tjuesju. Grunnen til spredningen er at gullet ikke er et belegg som ble lagt på én gang og målt. Det er donert – det kommer hele tiden, som bladgull, fra enkeltpersoner, og slik har det vært siden 1400-tallet, da dronning Shinsawbu ga sin egen kroppsvekt i gull for å få det hamret ut til ark. Svigersønnen hennes tilbød så fire ganger sin egen og konas vekt.

Folk donerer fortsatt. Det finnes nå et lite gullverksted inne på pagodeområdet for å bearbeide gullet, fordi bladgullet forvitrer og overflaten må fornyes hvert fjerde eller femte år.

Et monument der hver diamant er talt og gullet ikke lar seg telle, i en by som en gang slapp en ball ved middagstid slik at skipene kunne stille klokkene sine på sekundet.

Før Myanmar Standard Time fantes Rangoon Mean Time – GMT+6:24:40, middelsoltiden ved Rangoons egen meridian. Det første bekreftede belegget for at den var i bruk, er fra 1892.

Et år senere, 1. oktober 1893, åpnet byen et tidsballobservatorium.

Høres det kjent ut, er det ikke rart. Det er den samme innretningen som faller hver dag i Greenwich (klokken 13) og som Western Union satte opp på Manhattan i 1877. En ball ble heist og sluppet ved lokal middelmiddag, slik at skipene i havnen kunne stille kronometrene sine og beregne lengdegraden til sjøs.

Rangoon var en havneby. Havner trengte offentlig tid. Løsningen var den samme overalt, fra London til Manhattan til Irrawaddy.

1. juli 1905: Burma gikk over til Burma Standard Time, UTC+6:30, beregnet for meridianen 97°30′ øst – omtrent fem minutter og tjue sekunder foran den gamle Rangoon Mean Time. Grunnen var den samme som ga normaltid alle andre steder: jernbanen og telegrafen trengte én felles klokke.

Så, fra 1. mai 1942 til 2. mai 1945, fikk landet Japan Standard Time under okkupasjonen – det samme som skjedde med Singapore i de samme årene.

Etter uavhengigheten i 1948 ble tidsforskyvningen beholdt. Myanmar har aldri hatt sommertid, i noen form, noen gang.

Klokken: og det viser seg at avgjørelsen fra 1905 var svært godt truffet.

UTC+6:30 er beregnet for 97°30′ øst. Yangon ligger på omtrent 96°10′ øst. Byens klokke går omtrent fem minutter foran sin egen sol – en av de tetteste overensstemmelsene i hele denne serien.

Myanmar strekker seg over en betydelig avstand fra øst til vest og kunne ha rundet av til UTC+6 eller UTC+7. Med UTC+6 ville Yangons klokke ha gått rundt 25 minutter etter solen, med UTC+7 rundt 35 minutter foran. Kolonimyndighetene valgte halvtimen midt imellom, og landet har beholdt den gjennom okkupasjon, uavhengighet og alt som har skjedd siden.

Ballen sluttet å falle for lenge siden. Tallet den ble brukt til å stille, er der fortsatt.