Nåværende lokal tid i Stockholm

Dagslys gjennom året i Stockholm

Visste du at...?

Sverige fant opp en dag som har eksistert nøyaktig én gang

Mindre enn 1 % av svensk husholdningsavfall går til deponi.

Resten blir resirkulert, kompostert eller brent for energi i landets 33 eller 34 avfallsenergianlegg. Omtrent halvparten av husholdningsavfallet forbrennes; varmen mater fjernvarmenett som varmer opp godt over en million hjem, og ett anlegg i Stockholm alene varmer opp omtrent 190 000 av dem. Andelen husholdningsavfall som gjenvinnes eller utnyttes har gått fra rundt 38 % i 1975 til rundt 99 % i dag. Den gjennomsnittlige svensken produserer fortsatt 467 kg avfall i året.

Sverige importerer også søppel. Et sted mellom 800 000 og 1,9 millioner tonn i året fra Storbritannia, Norge, Irland og Italia, som betaler omtrent $43 per tonn for tjenesten. Det gir Sverige rundt 100 millioner dollar årlig. I 2016 utgjorde importert avfall 20–25 % av alt som ble brent.

Noe som bringer oss til den interessante delen, fordi historien alle forteller om dette er feil.

Du vil stadig lese at Sverige gikk tom for søppel og må importere andre lands avfall for å holde anleggene i gang. Det er et fantastisk bilde, og det er ikke sant. Anna-Carin Gripwall fra Avfall Sverige, den svenske avfallsorganisasjonen, sa til The Independent i 2016 at anleggene kunne kjøre på biodrivstoff i stedet – og bekreftet til Snopes igjen i desember 2025 at dette fortsatt er tilfelle. Svensk Energi sier det samme.

Sverige importerer ikke søppel fordi det må. Det importerer søppel fordi andre land betaler for det.

Klokken: Sverige har gjort dette før – med et berømt faktum som viser seg å være mer komplisert.

Da resten av Europa kranglet om den gregorianske kalenderen, kom Sverige med det som hørtes ut som et fornuftig kompromiss. I stedet for å slette ti dager på én gang, skulle overgangen skje gradvis: hoppe over hver skuddag i førti år, så ville kalenderen rundt 1740 stille og rolig ha glidd på plass uten at noen la merke til det.

Sverige hoppet over skuddagen i 1700 som planlagt.

Så startet den store nordkrigen, og Sverige hadde andre ting å tenke på, og det glemte å hoppe over 1704. Så glemte det igjen i 1708.

Landet var nå i en posisjon som ingen andre land i historien har inntatt: en dag foran den julianske kalenderen, ti dager bak den gregorianske, og alene i verden på en egen kalender som ingen andre kunne lese.

I 1711 ga kong Karl XII opp og beordret en retrett tilbake til den julianske kalenderen. For å gjøre det måtte Sverige sette tilbake dagen det hadde fjernet i 1700. Men 1712 var allerede et skuddår, så det hadde allerede 29. februar.

Så la Sverige til enda en.

30. februar 1712. Det var en fredag. Året hadde 367 dager. Det er den eneste 30. februar i kjent historie, og virkelige mennesker brukte den – et par ved navn Sven Hall og Ellna Jeppsdotter ble gift i Ystad på den datoen, og brukte resten av livet uten å kunne feire jubileet den dagen det skjedde.

Sverige ble til slutt gregoriansk i 1753, og hoppet fra 17. februar rett til 1. mars. Det hadde tatt femtitre år, en krig, en umulig dato og fire monarker.

Stockholm står på 59,3° nord, noe som gir en av de største dagslyssvingningene blant hovedstedene på listen. Rundt midtsommer får byen omtrent atten og en halv time dagslys. Rundt vintersolverv blir det omtrent seks.

Det er noe passende ved at landet som ikke kunne bli enig om hvilken dag det var, ligger der selve dagen varierer med tolv timer. I Stockholm har spørsmålet «hvor lang er en dag?» aldri hatt et stabilt svar – og en stund tidlig på 1700-tallet hadde heller ikke «hvilken dato er det?» det.