Nåværende lokal tid i Chathamøyene

Dagslys gjennom året i Chathamøyene

Visste du at...?

Seks hundre mennesker oppfant en tidssone og parlamentet legaliserte den tjueni år senere

I 1980 fantes det bare fem chathamfluesnappere (black robin) igjen i live i verden.

Ikke fem hundre. Fem. Alle på Little Mangere Island, en femten hektar stor klippeøy omkranset av stup. Blant dem var nøyaktig én hunn som kunne formere seg, ringmerket og siden kjent som Old Blue. Arten hadde ingen annen fremtid.

Den hadde vært verdens sjeldneste fugl en stund. Viltforvaltere talte rundt tretti i 1968. I 1976 var det sju, og Don Mertons team fra New Zealand Wildlife Service flyttet dem til den større Mangere Island – de klatret ned fjellveggene med fuglene i hendene – der over 100 000 trær var plantet for å skape leveområder. To til døde likevel.

Det som reddet arten var en teknikk. Egg ble tatt fra reiret og lagt hos chathamtomtits, en beslektet småfugl som fostret ungene, og det fikk fluesnapperen til å legge egg på nytt. Teamet dyttet også egg tilbake til midten av reirene, fordi noen hunner hadde for vane å legge dem på kanten der de rullet ut.

Old Blue ble tretten eller fjorten år – ekstraordinært for en slik fugl – og forsvant i 1983 eller 1984.

Det finnes nå nesten 400 chathamfluesnappere, og hver eneste en stammer fra henne. I 2022 ble arten nedgradert fra sterkt truet til sårbar.

Chatham-øyene har altså omtrent 600 menneskelige innbyggere og nesten 400 fugler som finnes takket være én hunn som døde tidlig på 1980-tallet. Det er et sted der svært små tall har en tendens til å holde stand – og det er for øvrig også slik øyene fikk sin tidssone.

Omtrent 800 kilometer øst for New Zealands sørøy, omtrent langs den 176. meridianen vest, ligger Chatham-øyene. Fast befolkning: rundt 600.

De har sin egen tidssone.

Chatham Standard Time er UTC+12:45 – førtifem minutter foran fastlandet i New Zealand. Om sommeren blir det UTC+13:45. Det er en av bare tre forskyvninger på jorden som slutter på :45, de andre er Nepal ved UTC+5:45 og en uoffisiell sone rundt Eucla i Australia.

Historien er den gode delen. Standard Time Act 1945 satte New Zealands klokke til UTC+12. Chatham-øyene stilte ganske enkelt klokkene førtifem minutter foran og fortsatte som før. Det fantes ikke noe rettslig grunnlag for det. Det var bare slik øyene gjorde det.

Parlamentet tok igjen i 1974, da tidsloven formelt anerkjente forskyvningen som allerede hadde vært i daglig bruk i nesten tre tiår.

Seks hundre mennesker oppfant en tidssone ved å bli enige seg imellom, og landet ratifiserte den etterpå.

Klokken: de førtifem minuttene følger ikke solen. UTC+12:45 tilsvarer en meridian ved 168°45′ vest. Chatham-øyene ligger på omtrent 176°30′ vest, noe som gjør at klokken der går omtrent en halvtime foran øyenes egen sol – vanlig UTC+12 ville ligget nærmere, omtrent et kvarter bak den.

Selv omstillingene mellom sommer- og vintertid har med seg forskyvningen. Sommertiden på Chatham-øyene begynner siste søndag i september kl. 02.45 og slutter første søndag i april kl. 03.45. Øyene runder aldri noe.

Og på grunn av beliggenheten er Chatham-øyene blant de første bebodde stedene på jorden som ser hver soloppgang – de konkurrerer om den tittelen med Kiribati, Tonga og, siden 2011, Samoa.

Seks hundre mennesker, førtifem minutter, og en fast plass helt først i verdens døgn.