Nåværende lokal tid i Beirut

Dagslys gjennom året i Beirut

Visste du at...?

Beirut teller sine egne ødeleggelser i et ordtak, ikke en rekord

Det er et libanesisk ordtak som sier at Beirut har blitt ødelagt syv ganger og gjenoppbygd syv ganger, og at den vil bli ødelagt en åttende gang og gjenoppbygd en åttende gang.

Det er verdt å være nøyaktig om hva dette tallet er. Det er folklore, ikke en historisk telling. Arkeologer og oppslagsverk som gjentar det merker det som sådan – et ordtak om en by, ikke en opptelling. Ingen har noen gang lagt frem listen.

Det som er dokumentert, er eldre og merkeligere. Beiruts historie strekker seg mer enn 5000 år tilbake. Navnet kommer fra den kanaanittiske be'erot, «brønner» – grunnvannet under byen, som innbyggerne fortsatt henter vann fra. Den første skriftlige omtalen er fra 1300-tallet f.Kr., i Amarna-brevene, skrevet med kileskrift, der en hersker i Biruta skrev til faraoen i Egypt.

Utgravninger i sentrum har avdekket lag på lag av fønikisk, hellenistisk, romersk, bysantinsk, arabisk, korsfarer- og osmansk by, stablet oppå hverandre. En utgraving i 1994 slo fast at en moderne gate, Souk Tawile, fortsatt går langs en gammel gresk og romersk linje.

Under romerne, som Berytus, hadde byen den første juridiske skolen i kjent historie. I sin gullalder rangerte den over skolene i Konstantinopel, Athen og Roma, og professorene var med på å utarbeide Justinians lovverk. Beirut var kjent som lovgivningens mor.

Klokken: som er verdt å ha i bakhodet for det som skjedde 26. mars 2023, da Libanon våknet i to tidssoner samtidig.

Libanon flytter normalt klokkene frem den siste søndagen i mars, sammen med Europa. Torsdag 23. mars kunngjorde den fungerende statsministeren Najib Mikati at endringen ville bli utsatt til 20. april – etter ramadan – slik at de som faster kunne bryte fasten rundt kl. 18.00 i stedet for kl. 19.00.

Den maronittiske kirken, landets største kristne institusjon, sa at den ikke var blitt konsultert og ville stille klokkene frem uansett. Kristne skoler og organisasjoner fulgte etter. Det gjorde også nyhetskanalene LBCI og MTV. Muslimske institusjoner holdt seg stort sett på vintertid.

I omtrent tre dager gikk et land som er 88 kilometer bredt på det bredeste, etter to forskjellige klokkeslett. Folk sjonglerte arbeid og skole på tvers av begge. Søkemotorer ga ulike svar på hva klokken var i Libanon. Middle East Airlines holdt klokkene på vintertid, men flyttet hver avgang frem en time for å holde seg på linje med internasjonale rutetider.

27. mars omgjorde kabinettet vedtaket. Mikati sa at intensjonen hans hadde vært å avlaste de som faster «uten å skade noen andre libanesiske fraksjoner», og at noen hadde gitt avgjørelsen «en dimensjon jeg aldri hadde forestilt meg».

Byen som lærte den antikke verden å utforme lover, opplevde en halv uke der et dekret om klokken rett og slett ble avvist av halve landet.