| By | Lokal tid | Forskjell | Pågående hendelse |
|---|---|---|---|
| London Storbritannia | 01:00 | −1 t | |
| Berlin Tyskland | 02:00 | ±0 t | |
| Dubai De forente arabiske emirater | 04:00 | +2 t | Blir +3 t den 25. okt. |
| Tokyo Japan | 09:00 | +7 t | Blir +8 t den 25. okt. |
| Sydney Australia | 10:00 | +8 t | Blir +9 t den 4. okt. |
| New York USA | 20:00ons. | −6 t | Blir −5 t den 24. okt. |
| Los Angeles USA | 17:00ons. | −9 t | Blir −8 t den 24. okt. |
Maastricht ligger i Nederland og følger tidssonen UTC+2. Bruker sommertid: standardtid er UTC+1, sommertid er UTC+2. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Maastricht har en tidsforskjell på 6 timer sammenlignet med New York. Arbeidstiden overlapper med New York i 3 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 15:00–18:00 i Maastricht (kl. 09:00–12:00 i New York). Maastricht har en tidsforskjell på 1 time sammenlignet med London. Arbeidstiden overlapper med London i 8 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 10:00–18:00 i Maastricht (kl. 09:00–17:00 i London). Maastricht har en tidsforskjell på 7 timer sammenlignet med Tokyo. Arbeidstiden overlapper med Tokyo i 2 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–11:00 i Maastricht (kl. 16:00–18:00 i Tokyo). Byer i samme tidssone inkluderer: Madrid, Paris, Amsterdam. Dette gjør Maastricht til et viktig knutepunkt for internasjonalt samarbeid og kommunikasjon.
Maastricht (Nederland) har rundt 120k innbyggere. I dag er det rundt 11,7 timer med dagslys: soloppgang kl. 07:36, solnedgang kl. 19:18. Bruker sommertid: standardtid er UTC+1, sommertid er UTC+2. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Den ligger på den nordlige halvkule, omtrent 51° nord for ekvator. Trafikken kjører på høyre side.
Flagg
Nederland
Hovedstad
Amsterdam
Kontinent
Europa
Tidssone
UTC+2 · Europe/Amsterdam
Koordinater
50,85°N, 5,69°Ø
Valuta
EUR (€)
Landskode (telefon)
+31
Kjøreside
Høyre
Halvkule
Nordlige halvkule
Språk
nederlandsk
Målesystem
Metersystemet
Visste du at...?
Maastricht-traktaten, undertegnet i februar 1992, opprettet Den europeiske union og satte kriteriene for den felles valutaen. Byen ligger også ved en høyde som er gjennomhullet av rundt 20 000 ganger fra gamle mergelbrudd.
Klokken: I Maastricht gjelder UTC+1, og byen ligger nærmere Brussel, Köln og Aachen enn Amsterdam.
Maastricht ligger på 5.7° Ø. Tidssonen UTC+1 tar utgangspunkt i meridianen 15° Ø. Forskjellen på 9.3° gjør at klokka går omtrent 37 minutter foran sola: solmiddag kommer rundt 12:37 i stedet for 12:00. Med sommertid stilles klokka 60 minutter fram, forskjellen øker til 97 minutter og solmiddag flyttes til 13:37.
Den lengste dagen i 2026 er 22. juni, med 16 t 31 min dagslys. Den korteste er 22. desember, med 7 t 56 min. Forskjellen er 8 t 35 min. Dette er breddebeltet der forskjellen mellom sommer- og vinterkvelder er tydeligst.
Den tidligste soloppgangen og den seneste solnedgangen faller ikke på den lengste dagen. I Maastricht står sola opp tidligst 18. juni kl. 05:23, mens den seneste solnedgangen venter til 26. juni kl. 21:55. Det er tidsjevningen som skiller dem: jordas elliptiske bane og aksehelning flytter solmiddag noen minutter fram og tilbake gjennom året.
Himmelen forblir lys en stund etter at sola har gått ned. I Maastricht varer det borgerlige tussmørket rundt 33 minutter ved jevndøgn, og opptil 46 minutter ved solverv.
Alle verdiene i denne delen er beregnet fra byens breddegrad, lengdegrad og IANA-tidssone med NOAAs solalgoritmer (Spencer, 1971), med en nøyaktighet på omtrent ±2 bueminutter under 65° breddegrad.
Den offisielle tidssonen for Maastricht (Nederland) er Europe/Amsterdam; avviket fra UTC er nå UTC+2.
Maastricht har en anslått befolkning på 120k, og byen ligger ved koordinatene 50.85°N, 5.69°E.
Maastricht har 16 t 31 min dagslys på den lengste dagen og 7 t 56 min på den korteste, i snitt 12 t 16 min per dag gjennom året.
Solmiddag i Maastricht inntreffer rundt 12:37 i normaltid UTC+1, fordi byen ligger 9.3° fra meridianen tidssonen bygger på.
Der euroen ble avtalt: Maastricht-traktaten, undertegnet i februar 1992, opprettet Den europeiske union og satte kriteriene for den felles valutaen.