| By | Lokal tid | Forskjell | Pågående hendelse |
|---|---|---|---|
| London Storbritannia | 01:00 | −1 t | |
| Berlin Tyskland | 02:00 | ±0 t | |
| Dubai De forente arabiske emirater | 04:00 | +2 t | Blir +3 t den 25. okt. |
| Tokyo Japan | 09:00 | +7 t | Blir +8 t den 25. okt. |
| Sydney Australia | 10:00 | +8 t | Blir +9 t den 4. okt. |
| New York USA | 20:00ons. | −6 t | Blir −5 t den 24. okt. |
| Los Angeles USA | 17:00ons. | −9 t | Blir −8 t den 24. okt. |
Groningen ligger i Nederland og følger tidssonen UTC+2. Bruker sommertid: standardtid er UTC+1, sommertid er UTC+2. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Groningen har en tidsforskjell på 6 timer sammenlignet med New York. Arbeidstiden overlapper med New York i 3 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 15:00–18:00 i Groningen (kl. 09:00–12:00 i New York). Groningen har en tidsforskjell på 1 time sammenlignet med London. Arbeidstiden overlapper med London i 8 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 10:00–18:00 i Groningen (kl. 09:00–17:00 i London). Groningen har en tidsforskjell på 7 timer sammenlignet med Tokyo. Arbeidstiden overlapper med Tokyo i 2 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–11:00 i Groningen (kl. 16:00–18:00 i Tokyo). Byer i samme tidssone inkluderer: Madrid, Paris, Amsterdam. Dette gjør Groningen til et viktig knutepunkt for internasjonalt samarbeid og kommunikasjon.
Groningen (Nederland) har rundt 235k innbyggere. I dag er det rundt 11,7 timer med dagslys: soloppgang kl. 07:33, solnedgang kl. 19:13. Bruker sommertid: standardtid er UTC+1, sommertid er UTC+2. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Den ligger på den nordlige halvkule, omtrent 53° nord for ekvator. Trafikken kjører på høyre side.
Flagg
Nederland
Hovedstad
Amsterdam
Kontinent
Europa
Tidssone
UTC+2 · Europe/Amsterdam
Koordinater
53,22°N, 6,57°Ø
Valuta
EUR (€)
Landskode (telefon)
+31
Kjøreside
Høyre
Halvkule
Nordlige halvkule
Språk
nederlandsk
Målesystem
Metersystemet
Visste du at...?
Groningen innførte en trafikksirkulasjonsplan i 1977 som delte sentrum inn i fire sektorer som biler ikke kan kjøre direkte mellom. Rundt 60 % av turene i byen går nå på sykkel, en av de høyeste andelene i verden.
Klokken: I Groningen gjelder UTC+1. Byen har en av de yngste befolkningene i Nederland, og omtrent en fjerdedel av innbyggerne er studenter.
Groningen ligger på 6.6° Ø. Tidssonen UTC+1 tar utgangspunkt i meridianen 15° Ø. Forskjellen på 8.4° gjør at klokka går omtrent 34 minutter foran sola: solmiddag kommer rundt 12:34 i stedet for 12:00. Med sommertid stilles klokka 60 minutter fram, forskjellen øker til 94 minutter og solmiddag flyttes til 13:34.
Den lengste dagen i 2026 er 22. juni, med 16 t 59 min dagslys. Den korteste er 22. desember, med 7 t 31 min. Forskjellen er 9 t 28 min. Dette er breddebeltet der forskjellen mellom sommer- og vinterkvelder er tydeligst.
Den tidligste soloppgangen og den seneste solnedgangen faller ikke på den lengste dagen. I Groningen står sola opp tidligst 18. juni kl. 05:05, mens den seneste solnedgangen venter til 26. juni kl. 22:05. Det er tidsjevningen som skiller dem: jordas elliptiske bane og aksehelning flytter solmiddag noen minutter fram og tilbake gjennom året.
Himmelen forblir lys en stund etter at sola har gått ned. I Groningen varer det borgerlige tussmørket rundt 35 minutter ved jevndøgn, og opptil 52 minutter ved solverv.
Alle verdiene i denne delen er beregnet fra byens breddegrad, lengdegrad og IANA-tidssone med NOAAs solalgoritmer (Spencer, 1971), med en nøyaktighet på omtrent ±2 bueminutter under 65° breddegrad.
Den offisielle tidssonen for Groningen (Nederland) er Europe/Amsterdam; avviket fra UTC er nå UTC+2.
Groningen har en anslått befolkning på 235k, og byen ligger ved koordinatene 53.22°N, 6.57°E.
Groningen har 16 t 59 min dagslys på den lengste dagen og 7 t 31 min på den korteste, i snitt 12 t 17 min per dag gjennom året.
Solmiddag i Groningen inntreffer rundt 12:34 i normaltid UTC+1, fordi byen ligger 8.4° fra meridianen tidssonen bygger på.
En by der de fleste turer går på sykkel: Groningen innførte en trafikksirkulasjonsplan i 1977 som delte sentrum inn i fire sektorer som biler ikke kan kjøre direkte mellom. Rundt 60 % av turene i byen går nå på sykkel, en av de høyeste andelene i verden.