Sola og klokka i Santiago de Cuba (2026)
Santiago de Cuba ligger på 75.8° V. Tidssonen UTC−5 tar utgangspunkt i meridianen 75° V. De to faller nesten sammen: solmiddag – når sola står høyest – inntreffer rundt 12:03, så nær sann soltid som en tidssone av denne bredden kan komme. Med sommertid stilles klokka 60 minutter fram, forskjellen øker til 63 minutter og solmiddag flyttes til 13:03.
Den lengste dagen i 2026 er 22. juni, med 13 t 21 min dagslys. Den korteste er 22. desember, med 10 t 55 min. Forskjellen er 2 t 25 min. Innenfor tropene holder dagslengden seg innenfor et smalt spenn hele året.
Den tidligste soloppgangen og den seneste solnedgangen faller ikke på den lengste dagen. I Santiago de Cuba står sola opp tidligst 1. november kl. 06:04, mens den seneste solnedgangen venter til 7. juli kl. 19:47. Det er tidsjevningen som skiller dem: jordas elliptiske bane og aksehelning flytter solmiddag noen minutter fram og tilbake gjennom året.
Himmelen forblir lys en stund etter at sola har gått ned. I Santiago de Cuba varer det borgerlige tussmørket rundt 22 minutter ved jevndøgn.
Alle verdiene i denne delen er beregnet fra byens breddegrad, lengdegrad og IANA-tidssone med NOAAs solalgoritmer (Spencer, 1971), med en nøyaktighet på omtrent ±2 bueminutter under 65° breddegrad.