| By | Lokal tid | Forskjell | Pågående hendelse |
|---|---|---|---|
| London Storbritannia | 01:00tor. | +5 t | Blir +4 t den 25. okt. |
| Berlin Tyskland | 02:00tor. | +6 t | Blir +5 t den 25. okt. |
| Dubai De forente arabiske emirater | 04:00tor. | +8 t | Blir +9 t den 1. nov. |
| Tokyo Japan | 09:00tor. | +13 t | Blir +14 t den 1. nov. |
| Sydney Australia | 10:00tor. | +14 t | Blir +15 t den 4. okt. |
| New York USA | 20:00 | ±0 t | |
| Los Angeles USA | 17:00 | −3 t | Blir −2 t den 31. okt. |
Cleveland ligger i USA og følger tidssonen UTC−4. Bruker sommertid: standardtid er UTC−5, sommertid er UTC−4. Neste tidsomstilling skjer 1. nov. Cleveland har samme klokkeslett som New York. Arbeidstiden overlapper med New York i 9 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–18:00 i Cleveland (kl. 09:00–18:00 i New York). Cleveland har en tidsforskjell på 5 timer sammenlignet med London. Arbeidstiden overlapper med London i 4 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–13:00 i Cleveland (kl. 14:00–18:00 i London). Cleveland har en tidsforskjell på 13 timer sammenlignet med Tokyo. Ingen ordinær kontortid overlapper med Tokyo. Byer i samme tidssone inkluderer: Toronto, Havanna, Washington D.C.. Dette gjør Cleveland til et viktig knutepunkt for internasjonalt samarbeid og kommunikasjon.
Cleveland (USA) har rundt 370k innbyggere. I dag er det rundt 11,8 timer med dagslys: soloppgang kl. 07:22, solnedgang kl. 19:11. Bruker sommertid: standardtid er UTC−5, sommertid er UTC−4. Neste tidsomstilling skjer 1. nov. Den ligger på den nordlige halvkule, omtrent 42° nord for ekvator. Trafikken kjører på høyre side.
Flagg
USA
Hovedstad
Washington D.C.
Kontinent
Nord-Amerika
Tidssone
EDT · America/New_York
Koordinater
41,50°N, 81,69°V
Valuta
USD ($)
Landskode (telefon)
+1
Kjøreside
Høyre
Halvkule
Nordlige halvkule
Språk
engelsk
Målesystem
Britiske/amerikanske enheter (Imperial)
Visste du at...?
Cuyahoga-elven brant minst tretten ganger mellom 1868 og 1969. Den siste brannen, liten til sammenligning, ble riksnyhet og bidro til å få fram Clean Water Act og miljøvernbyrået Environmental Protection Agency.
Klokken: Cleveland bruker Eastern Time. I snøbeltet ved Lake Erie kan det i løpet av en sesong falle over to meter innsjøeffektsnø over de østlige forstedene.
Cleveland ligger på 81.7° V. Tidssonen UTC−5 tar utgangspunkt i meridianen 75° V. Forskjellen på 6.7° gjør at klokka går omtrent 27 minutter foran sola: solmiddag kommer rundt 12:27 i stedet for 12:00. Med sommertid stilles klokka 60 minutter fram, forskjellen øker til 87 minutter og solmiddag flyttes til 13:27.
Den lengste dagen i 2026 er 22. juni, med 15 t 11 min dagslys. Den korteste er 22. desember, med 9 t 10 min. Forskjellen er 6 t 1 min. Dette er breddebeltet der forskjellen mellom sommer- og vinterkvelder er tydeligst.
Den tidligste soloppgangen og den seneste solnedgangen faller ikke på den lengste dagen. I Cleveland står sola opp tidligst 15. juni kl. 05:52, mens den seneste solnedgangen venter til 29. juni kl. 21:05. Det er tidsjevningen som skiller dem: jordas elliptiske bane og aksehelning flytter solmiddag noen minutter fram og tilbake gjennom året.
Himmelen forblir lys en stund etter at sola har gått ned. I Cleveland varer det borgerlige tussmørket rundt 28 minutter ved jevndøgn, og opptil 34 minutter ved solverv.
Alle verdiene i denne delen er beregnet fra byens breddegrad, lengdegrad og IANA-tidssone med NOAAs solalgoritmer (Spencer, 1971), med en nøyaktighet på omtrent ±2 bueminutter under 65° breddegrad.
Den offisielle tidssonen for Cleveland (USA) er America/New_York; avviket fra UTC er nå UTC−4.
Cleveland har en anslått befolkning på 370k, og byen ligger ved koordinatene 41.50°N, 81.69°W.
Cleveland har 15 t 11 min dagslys på den lengste dagen og 9 t 10 min på den korteste, i snitt 12 t 13 min per dag gjennom året.
Solmiddag i Cleveland inntreffer rundt 12:27 i normaltid UTC−5, fordi byen ligger 6.7° fra meridianen tidssonen bygger på.
En elv som tok fyr: Cuyahoga-elven brant minst tretten ganger mellom 1868 og 1969. Den siste brannen, liten til sammenligning, ble riksnyhet og bidro til å få fram Clean Water Act og miljøvernbyrået Environmental Protection Agency.