| By | Lokal tid | Forskjell | Pågående hendelse |
|---|---|---|---|
| London Storbritannia | 01:00tor. | +6 t | Blir +5 t den 25. okt. |
| Berlin Tyskland | 02:00tor. | +7 t | Blir +6 t den 25. okt. |
| Dubai De forente arabiske emirater | 04:00tor. | +9 t | Blir +10 t den 1. nov. |
| Tokyo Japan | 09:00tor. | +14 t | Blir +15 t den 1. nov. |
| Sydney Australia | 10:00tor. | +15 t | Blir +16 t den 4. okt. |
| New York USA | 20:00 | +1 t | Blir ±0 t den 1. nov. |
| Los Angeles USA | 17:00 | −2 t | Blir −1 t den 1. nov. |
Huntsville ligger i USA og følger tidssonen UTC−5. Bruker sommertid: standardtid er UTC−6, sommertid er UTC−5. Neste tidsomstilling skjer 1. nov. Huntsville har en tidsforskjell på 1 time sammenlignet med New York. Arbeidstiden overlapper med New York i 8 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–17:00 i Huntsville (kl. 10:00–18:00 i New York). Huntsville har en tidsforskjell på 6 timer sammenlignet med London. Arbeidstiden overlapper med London i 3 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–12:00 i Huntsville (kl. 15:00–18:00 i London). Huntsville har en tidsforskjell på 14 timer sammenlignet med Tokyo. Ingen ordinær kontortid overlapper med Tokyo. Byer i samme tidssone inkluderer: Chicago, Dallas, Houston. Dette gjør Huntsville til et viktig knutepunkt for internasjonalt samarbeid og kommunikasjon.
Huntsville (USA) har rundt 225k innbyggere. I dag er det rundt 11,9 timer med dagslys: soloppgang kl. 06:40, solnedgang kl. 18:32. Bruker sommertid: standardtid er UTC−6, sommertid er UTC−5. Neste tidsomstilling skjer 1. nov. Den ligger på den nordlige halvkule, omtrent 35° nord for ekvator. Trafikken kjører på høyre side.
Flagg
USA
Hovedstad
Washington D.C.
Kontinent
Nord-Amerika
Tidssone
CDT · America/Chicago
Koordinater
34,73°N, 86,59°V
Valuta
USD ($)
Landskode (telefon)
+1
Kjøreside
Høyre
Halvkule
Nordlige halvkule
Språk
engelsk
Målesystem
Britiske/amerikanske enheter (Imperial)
Visste du at...?
Marshall Space Flight Center i Huntsville utviklet Saturn V, raketten som brakte Apollo til månen – fram til 2020-tallet den kraftigste bæreraketten som noen gang hadde fløyet. Byens befolkning firedoblet seg på 1950-tallet og ble nesten doblet igjen på 1960-tallet.
Klokken: I Huntsville gjelder Central Time. Space Camp der har hatt flere deltakere som senere fløy som astronauter.
Huntsville ligger på 86.6° V. Tidssonen UTC−6 tar utgangspunkt i meridianen 90° V. Forskjellen på 3.4° gjør at klokka går omtrent 14 minutter etter sola: solmiddag kommer rundt 11:46 i stedet for 12:00. Med sommertid stilles klokka 60 minutter fram, forskjellen øker til 46 minutter og solmiddag flyttes til 12:46.
Den lengste dagen i 2026 er 22. juni, med 14 t 29 min dagslys. Den korteste er 22. desember, med 9 t 49 min. Forskjellen er 4 t 40 min. På denne breddegraden synes årstidene på klokka, men aldri dramatisk.
Den tidligste soloppgangen og den seneste solnedgangen faller ikke på den lengste dagen. I Huntsville står sola opp tidligst 13. juni kl. 05:32, mens den seneste solnedgangen venter til 30. juni kl. 20:04. Det er tidsjevningen som skiller dem: jordas elliptiske bane og aksehelning flytter solmiddag noen minutter fram og tilbake gjennom året.
Himmelen forblir lys en stund etter at sola har gått ned. I Huntsville varer det borgerlige tussmørket rundt 25 minutter ved jevndøgn, og opptil 30 minutter ved solverv.
Alle verdiene i denne delen er beregnet fra byens breddegrad, lengdegrad og IANA-tidssone med NOAAs solalgoritmer (Spencer, 1971), med en nøyaktighet på omtrent ±2 bueminutter under 65° breddegrad.
Den offisielle tidssonen for Huntsville (USA) er America/Chicago; avviket fra UTC er nå UTC−5.
Huntsville har en anslått befolkning på 225k, og byen ligger ved koordinatene 34.73°N, 86.59°W.
Huntsville har 14 t 29 min dagslys på den lengste dagen og 9 t 49 min på den korteste, i snitt 12 t 11 min per dag gjennom året.
Solmiddag i Huntsville inntreffer rundt 11:46 i normaltid UTC−6, fordi byen ligger 3.4° fra meridianen tidssonen bygger på.
Der Saturn V ble konstruert: Marshall Space Flight Center i Huntsville utviklet Saturn V, raketten som brakte Apollo til månen – fram til 2020-tallet den kraftigste bæreraketten som noen gang hadde fløyet.