| By | Lokal tid | Forskjell | Pågående hendelse |
|---|---|---|---|
| London Storbritannia | 01:00 | ±0 t | |
| Berlin Tyskland | 02:00 | +1 t | |
| Dubai De forente arabiske emirater | 04:00 | +3 t | Blir +4 t den 25. okt. |
| Tokyo Japan | 09:00 | +8 t | Blir +9 t den 25. okt. |
| Sydney Australia | 10:00 | +9 t | Blir +10 t den 4. okt. |
| New York USA | 20:00ons. | −5 t | Blir −4 t den 24. okt. |
| Los Angeles USA | 17:00ons. | −8 t | Blir −7 t den 24. okt. |
Cambridge ligger i Storbritannia og følger tidssonen UTC+1. Bruker sommertid: standardtid er UTC+0, sommertid er UTC+1. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Cambridge har en tidsforskjell på 5 timer sammenlignet med New York. Arbeidstiden overlapper med New York i 4 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 14:00–18:00 i Cambridge (kl. 09:00–13:00 i New York). Cambridge har samme klokkeslett som London. Arbeidstiden overlapper med London i 9 timer. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–18:00 i Cambridge (kl. 09:00–18:00 i London). Cambridge har en tidsforskjell på 8 timer sammenlignet med Tokyo. Arbeidstiden overlapper med Tokyo i 1 time. Det beste felles møtetidspunktet er kl. 09:00–10:00 i Cambridge (kl. 17:00–18:00 i Tokyo). Byer i samme tidssone inkluderer: Lisboa, Dublin, Edinburgh. Dette gjør Cambridge til et viktig knutepunkt for internasjonalt samarbeid og kommunikasjon.
Cambridge (Storbritannia) har rundt 150k innbyggere. I dag er det rundt 11,7 timer med dagslys: soloppgang kl. 06:58, solnedgang kl. 18:40. Bruker sommertid: standardtid er UTC+0, sommertid er UTC+1. Neste tidsomstilling skjer 25. okt. Den ligger på den nordlige halvkule, omtrent 52° nord for ekvator. Trafikken kjører på venstre side.
Flagg
Storbritannia
Hovedstad
London
Kontinent
Europa
Tidssone
UTC+1 · Europe/London
Koordinater
52,21°N, 0,12°Ø
Valuta
GBP (£)
Landskode (telefon)
+44
Kjøreside
Venstre
Halvkule
Nordlige halvkule
Språk
engelsk
Målesystem
Metersystemet
Visste du at...?
Watson og Crick kunngjorde dobbeltheliksen på puben Eagle i Cambridge i februar 1953, basert på Rosalind Franklins røntgendata fra King's College London. Universitetet og laboratoriene der har fostret godt over hundre nobelprisvinnere.
Klokken: Corpus Clock på Bennet Street, avduket i 2008, er bevisst unøyaktig – den går bare riktig én gang hvert femte minutt, mens en metallgresshoppe spiser sekundene.
Cambridge ligger på 0.1° Ø. Tidssonen UTC+0 tar utgangspunkt i nullmeridianen (0°). De to faller nesten sammen: solmiddag – når sola står høyest – inntreffer rundt 12:00, så nær sann soltid som en tidssone av denne bredden kan komme. Med sommertid stilles klokka 60 minutter fram, forskjellen øker til 60 minutter og solmiddag flyttes til 13:00.
Den lengste dagen i 2026 er 22. juni, med 16 t 47 min dagslys. Den korteste er 22. desember, med 7 t 42 min. Forskjellen er 9 t 4 min. Dette er breddebeltet der forskjellen mellom sommer- og vinterkvelder er tydeligst.
Den tidligste soloppgangen og den seneste solnedgangen faller ikke på den lengste dagen. I Cambridge står sola opp tidligst 18. juni kl. 04:37, mens den seneste solnedgangen venter til 26. juni kl. 21:25. Det er tidsjevningen som skiller dem: jordas elliptiske bane og aksehelning flytter solmiddag noen minutter fram og tilbake gjennom året.
Himmelen forblir lys en stund etter at sola har gått ned. I Cambridge varer det borgerlige tussmørket rundt 34 minutter ved jevndøgn, og opptil 49 minutter ved solverv.
Alle verdiene i denne delen er beregnet fra byens breddegrad, lengdegrad og IANA-tidssone med NOAAs solalgoritmer (Spencer, 1971), med en nøyaktighet på omtrent ±2 bueminutter under 65° breddegrad.
Den offisielle tidssonen for Cambridge (Storbritannia) er Europe/London; avviket fra UTC er nå UTC+1.
Cambridge har en anslått befolkning på 150k, og byen ligger ved koordinatene 52.21°N, 0.12°E.
Cambridge har 16 t 47 min dagslys på den lengste dagen og 7 t 42 min på den korteste, i snitt 12 t 17 min per dag gjennom året.
Solmiddag i Cambridge inntreffer rundt 12:00 i normaltid UTC+0, fordi byen ligger 0.1° fra meridianen tidssonen bygger på.
Der DNA-strukturen ble løst: Watson og Crick kunngjorde dobbeltheliksen på puben Eagle i Cambridge i februar 1953, basert på Rosalind Franklins røntgendata fra King's College London.